Hjem Nyheter Anbefalinger om gravide i arbeid relatert[...]

Anbefalinger om gravide i arbeid relatert til koronapandemien

Her finner du informasjon og anbefalinger om tilrettelegging og risikovurdering knyttet til koronasmitte og gravide i arbeid. Eksponering for koronavirus i arbeidet vil i første rekke gjelde gravide som har nær kontakt med kolleger, kunder, klienter eller pasienter.

 Artikkelen ble først publisert 15. april 2020, sist oppdatert 5. mai 2021.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rådgivingstjeneste for gravide i arbeid får stadig mange henvendelser som angår covid-19. Mange gravide føler seg utrygge og er redde for å smittes, og mange arbeidsgivere etterlyser gode råd for å tilby gravide arbeidstakere trygghet i arbeidet. Det er verdt å merke seg at situasjonen i arbeidslivet kan være noe forskjellig fra forholdene ellers i samfunnet siden råd, anbefalinger og regler er bundet av Arbeidsmiljøloven. Det betyr at det påligger både arbeidsgiver og arbeidstakere rettigheter og plikter. Blant annet vil arbeidsgiver ha en styringsrett som innebærer et spesielt ansvar.

→ Se også: Opptak fra webinar om hvordan ivareta gravides arbeidsmiljø under korona

Våre råd omfatter at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellom gravid, leder og bedriftshelsetjeneste. Vår vurdering er at gravide ikke skal delta direkte i pleie og behandling av covid-19-smittede pasienter. Mer om våre vurderinger og anbefalinger for gravide som arbeider i og utenfor helsetjenesten følger under. Vi understreker at dette ikke er ment som føringer eller retningslinjer, da dette ikke er vårt mandat.

Risikovurdering

Grunnlaget for å tilrettelegge arbeidet for gravide bygger på en risikovurdering av sannsynligheten for å bli smittet og konsekvenser av utvikling av covid-19-sykdom. Risikovurderingen søker svar på spørsmål som:

  • Smittes gravide lettere enn andre?
  • Er det økt sannsynlighet for alvorligere forløp av covid-19 hos gravide?
  • Kan covid-19 gi komplikasjoner i svangerskapet?
  • Kan covid-19 skade det ufødte barnet?
  • Hva er risikoen for fødselskomplikasjoner og smitteoverføring til barn under fødsel?
  • Er det risiko for smitteoverføring til barn ved amming?

Grunnet lite forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om covid-19 viruset, vil en risikovurdering av uønskede helseeffekter i stor grad være basert på kunnskap fra andre virusinfeksjoner, og spesielt fra andre koronavirus (SARS-CoV-1, MERS-Cov), men også kunnskap fra influensapandemier.

Covid-19 er en ny sykdom der vi har et begrenset kunnskapsgrunnlag, både når det gjelder forløp, smittefare og helseeffekter. Dette gjelder for alle grupper i samfunnet, og i særdeleshet for gravide. Det finnes noe kunnskap om økt risiko for for tidlig fødsel og komplikasjoner ved fødsel, særlig relatert til betydningen av alvorlig luftveisinfeksjon inn mot og under fødselen. Vi har heller ikke detaljert kunnskap som sikkert kan avklare om covid-19 tar et mer alvorlig forløp hos gravide eller om smitte kan være årsak til spontanabort, kompliserte svangerskap eller skade på det ufødte barnet, selv om et økende kunnskapsgrunnlag indikerer at dette ikke er tilfelle.

Erfaringene etter tidligere utbrudd av koronavirusinfeksjon (med SARS-CoV-1-viruset i 2003) gir en mistanke om komplikasjoner hos gravide så som alvorligere sykdomsforløp og spontanabort, mens det ikke ble vist at infeksjon førte til fosterskader.

Også influensa kan ta et mer alvorlig forløp hos gravide enn hos ikke-gravide. Observasjonsstudier av influensa A-pandemien i 2009 og andre influensautbrudd gir holdepunkter for økt risiko for spontanabort, dødfødsel, neonatal dødelighet og førtidig fødsel. Det kan også være relevant å trekke inn følger av høy feber (hypertermi / økt kjernetemperatur) i svangerskapet. Hypertermi er gjennom dyreforsøk klassifisert som et teratogen, og flere (men ikke alle) humane observasjonsstudier tyder på at høy feber (over 39 grader i over ett døgn) i første trimester og senere er assosiert med spontanabort og misdannelser i sentralnervesystemet.

Vektlegging av kunnskap og føre-var tenking

Det er ikke klart hvilke av disse erfaringene man skal tillegge vekt, og heller ikke hvor stor vekt de skal tillegges. Flere autoritative instanser mener derfor at kunnskapsgrunnlaget gir rom for en føre-var tenkning i risikovurderingen. Særlig gjennom de siste ukene av svangerskapet, hvor en eventuell pådratt lungesykdom er mer problematisk enn tidlig i svangerskapet, bør gravide etter rådgivingstjenestens syn utvise ekstra forsiktighet og begrense unødvendig nærkontakt med personer utenfor egen husstand.

Folkehelseinstituttet inkluderer ikke gravide i de definerte risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19, hvis den gravide ikke i utgangspunktet tilhører en risikogruppe. FHI fremholder at gravide kan ha et mer alvorlig forløp av virussykdommer, inkludert covid-19, sammenliknet med ikke-gravide i samme alder og med tilsvarende helsetilstand. Vi anbefaler derfor basert på Folkehelseinstituttets oppsummering av kunnskap, at arbeidsgiver legger inn en viss føre-var tankegang i vurderingen av gravide ansattes risiko.

Den svenske Folkhälsomyndigheten vurderer at gravide kan få et alvorligere forløp av covid-19. og at det er økt risiko for at barnet blir født for tidlig dersom mor får covid-19 sykdom i svangerskapet. De anbefaler derfor at gravide er ekstra forsiktige og nøye følger allmenne råd under hele graviditeten og særlig i tiden før fødselen.

Den danske Sundhetsstyrelsen definerer at gravide er en risikogruppe på lik linje med eldre og spesifikke grupper av kronisk syke.

Den britiske Chief Medical Officer har plassert gravide i en risikokategori ut fra føre-var hensyn. Center for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anfører at kunnskap om smitte fra andre koronavirus og influensavirus gir mistanke om et alvorligere forløp av covid-19 hos gravide.

Norsk gynekologisk forening har tidlig under pandemien publisert en veileder om gravide og koronasmitte hvor de peker på mangelen på kunnskap og muligheten for alvorligere forløp av infeksjon under graviditet. De skriver blant annet: Gravide med hjertesykdom, lungesykdom eller nedsatt immunforsvar kan være ekstra utsatt for mer alvorlig luftveisinfeksjon, og det kan tenkes at dette også gjelder ved covid-19-infeksjon. . Tilsvarende foreninger i Storbritannia (Royal College of Obstetricians and Gynaecologists) og USA (American Academy of Pediatrics) har publisert lignende vurderinger.

Risikohåndtering

I spørsmål som angår graviditet og eksponering for biologiske agens følger STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. Det er et prinsipp som vi også følger når det gjelder koronavirus.

Helsedirektoratet anbefaler at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten skjermer ansatte som er gravide eller i risikogruppene. Det er spesielt viktig å redusere smitterisiko for gravide med svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan øke risiko for alvorlig forløp av covid-19. Anbefalingen gjelder ikke bare helsepersonell, men også renholdere og andre ansatte med økt smitterisiko i arbeidet.

For å illustrere hvordan mer konkrete retningslinjer er utformet i andre land vil vi trekke inn eksempler fra Storbritannia og Danmark, hvor det er et økt fokus på gravide som er i tredje trimester. Vi gjør oppmerksom på at disse retningslinjene ikke gjelder i Norge. I Storbritannia har myndighetene gitt spesifikke råd og retningslinjer for alle gravide i arbeid. Det angis i retningslinjene at gravide, spesielt fra uke 28, bør utvise ekstra forsiktighet for å unngå smitte. For arbeidsplasser hvor myndighetenes retningslinjer om å holde avstand ikke kan følges, legger britiske myndigheter opp til at gravide skal ha mulighet til å jobbe hjemmefra, omplasseres eller i ytterste fall tas ut av jobb. I Danmark legger Sundhedsstyrelsen opp til lignende tiltak for gravide ansatte i helsesektoren og i barnehager fra svangerskapsuke 28.

STAMI sine råd til tilrettelegging av arbeid for gravide under covid-19-pandemien

STAMIs rådgivingstjeneste for gravide vil anbefale et opplegg for gravide i arbeid som er allment og fleksibelt. Det er allment fordi det tar sikte på også andre grupper av arbeidstakere enn helsearbeidere. Det er fleksibelt fordi det bygger på en individuell vurdering av behov og muligheter for tilrettelegging som gjelder alle gravide i jobb.

Risiko for covid-19 smitte i arbeidet vil i første rekke gjelde gravide som har nær kontakt med kolleger, kunder, klienter eller pasienter. Risiko kan også omfatte håndtering av kontaminert materiale fra syke og reise til og fra jobb.

I helsetjenesten omfatter dette ikke bare jordmødre, sykepleiere og leger, men også ansatte i hjelpefunksjoner så som rengjørere, pleieassistenter, portører, ambulansepersonell, laboratorieteknikere og helsesekretærer. Helsepersonell omfatter også ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien.

Men risiko for covid-19 smitte kan også gjelde andre yrkesgrupper som butikkansatte, apotekansatte, lærere, ansatte i barnehager og andre i yrker med kontakt med kolleger, kunder, klienter og pasienter. Det vil også gjelde gravide i andre kontaktyrker.

De viktigste tiltakene for å forhindre at gravide blir smittet i arbeid er å følge de retningslinjene som er utarbeidet for allmennheten av helsemyndighetene (helsenorge.no), og å ha gode smitteforebyggende tiltak for alle som jobber på den enkelte arbeidsplassen. I tillegg til tekniske krav og bruk av verneutstyr, er det viktig å ikke glemme generelle kvalitetskrav i arbeidsmiljøet, se for eksempel oversikter fra ArbeidstilsynetLegeforeningen og Verdens helseorganisasjon.

Alle gravide bør tidligst mulig få tilbud om en individuell trepartsamtale hvor den gravide sammen med nærmeste leder og representant for bedriftshelsetjenesten går konkret og detaljert gjennom arbeidsoppgaver, vurderer mulig risiko forbundet med oppgavene og eventuelle muligheter for tilrettelegging (endring av oppgaver, omplassering).

I samtalen er det også mulighet for å trekke inn den gravides reproduksjonshistorie. Det bør legges spesiell vekt på helseforhold (kronisk sykdom, svangerskapskomplikasjoner) som kan påvirke risikovurderingen og tilretteleggingen. Grunnlag for strengere tiltak sent i svangerskapet (tredje trimester) kan også tas med i vurderingen.

Dersom det ikke er bedriftshelsetjeneste på den gravides arbeidsplass, kan medisinske aspekter ved risikovurderingen gis av den gravides jordmor eller lege på Arbeidstilsynets tilretteleggingsskjema ved graviditet. I den grad det foreligger en risiko som ikke kan håndteres på en trygg måte vil den gravide etter avgjørelse av NAV kunne permitteres med rett til svangerskapspenger.

Mange arbeidsplasser har ansatte som hører til de offisielle risikogruppene (eldre, voksne med underliggende kronisk sykdom). Disse vil i mange tilfeller ha behov for individuell tilrettelegging av arbeidet. Rådgivingstjenesten mener at det ofte er mulig og ønskelig at tilrettelegging for gravide og disse offisielle risikogruppene samordnes.

Risikoen for å bli smittet med covid-19 i arbeid spenner over et vidt register av eksponeringssituasjoner, fra intensivpleie av covid-19-pasienter til personkontakt med presumptivt friske kolleger eller kunder. Det er viktig å avklare om tilrettelegging og omplassering for den enkelte skal baseres på individuell vurdering eller om generell tilrettelegging for gravide dekker den enkeltes behov for tilrettelegging under svangerskapet.

Helsedirektoratet anbefaler at gravide i helse- og omsorgstjenesten ikke skal utføre prøvetakning eller behandling av personer med mulig covid-19 sykdom. Gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner anbefales omplassering uten direkte pasientkontakt eller hjemmekontor, vurdert ut fra individuell risiko. Dette rådet gjelder ikke bare ansatte som pleier og behandler pasienter, men også rengjøringspersonale og andre ansatte i hjelpefunksjoner på sengeposter med covid-19-pasienter.

Helt til slutt nevnes at Folkehelseinstituttet pr mai 2021 skriver følgende om covid-19-vaksinering:

Det er hittil lite erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Det er foreløpig ikke aktuelt med en generell anbefaling om vaksinering av gravide. Vaksinering av gravide som er i risikogruppe på grunn av annen sykdom bør vurderes individuelt av lege. Ammende som er prioritert for vaksine på grunn av annen sykdom eller yrkessituasjon kan vaksineres.

I tillegg er anbefalingen pr. 4.mai 2021 også utvidet til å gjelde gravide uten underliggende sykdommer som bor i områder med høy smitte og som ikke har mulighet til å redusere sin kontakt med andre. Det er anbefalt å vente med vaksinering til etter første trimester. Gravide som bor i områder med lite smitte og ikke tilhører en risikogruppe på grunn av annen sykdom, er anbefalt å vente med vaksinering til etter fødsel.

Den gravides nærkontakter kan bidra til å redusere risiko for smitte for den gravide ved å la seg vaksinere.

Opptak fra webinar 4. mars 2021

Få nyhetsbrev
Lukk