Selv om det fra 1985 har vært forbudt å bruke asbest i byggematerialer i Norge finnes det fortsatt mye asbestholdige byggematerialer igjen i både private og offentlige bygg.
Når slike bygg brenner finnes det en risiko for at asbestfibre frigjøres fra bygningsmaterialer og spres i omgivelsene.
Brannkonstabler utsatt
Tidligere studier har funnet en mulig sammenheng mellom asbesteksponering hos brannkonstabler og en økt kreftrisiko, spesielt for brysthinnekreft (mesoteliom).
I denne nye rapporten har forskere fra STAMI sett på mulig eksponering for asbest i luften for brannkonstabler som jobber i og rundt brannstedet.
Det er ikke inkludert målinger på personell som deltar i aktiv røykdykking siden de bruker åndedrettsvern. Forskerne har også gjort målinger ved arbeid på branntomter, både saneringsarbeid og arbeid med tekniske undersøkelse av brannsteder.
Hva er asbest?
Asbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig i form av fibre. Det finnes flere ulike typer av asbestfibre. Generelt kan de ulike formene av asbest deles i to hovedgrupper avhengig av utseende til fibrene: Serpentine fibre (mykere fibre, for eksempel krysotil) og amfibole fibre (stivere fibre, for ekspempel krokidolitt og amositt).
Asbest har blitt brukt i flere tusen år, eksempelvis i keramikk, men en storskala bruk av asbest kom først i gang på 1880-tallet da asbest ble brukt til varme- og syreresistente tekstiler og ulike isoleringsprodukter. Utover 1900-tallet ble asbest brukt i mange forskjellige produkter, deriblant i en rekke byggematerialer, som tak- og veggbekledning, gulvmatter, sement og isolering.
At arbeid med asbest kunne gi negative helseeffekter ble tidlig kjent. Utover 1920-tallet ble flere tilfeller av lungefibrose (asbestose) beskrevet. Asbesteksponering og kobling til kreft har også vært kjent lenge, både lungekreft og brysthinnekreft (mesoteliom). Asbesteksponering regnes i dag som den viktigste årsaken til brysthinnekreft.
− Når asbest varmes opp forandrer asbestfibrenes krystallstruktur fullstendig. Denne forandringen kan starte ved lavere temperaturer, og allerede ved 500 °C påvirkes krystallstrukturen til asbesttypen krysotil. Vi har undersøkt de transformerte fibrene i de prøvene vi har samlet inn fra branntomtene, forteller STAMI-forsker Pål Graff, som har ledet prosjektet som ligger til grunn for den nye rapporten.
Han forteller at det ble samlet inn for få prøver til at man med stor sikkerhet kan beskrive risikoen for spredning av asbest ved brann og ved arbeid i branntomter.
Risiko for spredning av asbestfibre
Basert på de prøvene som ble samlet inn, ser det imidlertid ut til å være en risiko for spredning av frie asbestfibre ved brann i hus som inneholder byggematerialer med asbest.
− Vi ser også at asbestfibre kan forekomme i asken. Dette bør tas med i risikovurderingen for personell som befinner seg i nærheten av en slik brann og ved arbeid på branntomter, konkluderer Graff.
Les også: Delrapport 1: Asbestmålinger ved rivning av asbestholdige byggematerialer