Sykefravær er fravær fra jobben på grunn av sykdom, skade eller andre helseproblemer. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til nesten 40 % av alt sykefravær over 16 dager i Norge. 20 % skyldes psykiske plager eller sykdommer.
Forskning på arbeid og helse gjøres i mange land, i ulike bransjer og med ansatte som har forskjellige jobber og arbeidsoppgaver. Derfor er det ikke overraskende at funn og resultater varierer. I denne systematiske kunnskapsoppsummeringen har forskere fra STAMI gått gjennom relevante nasjonale og internasjonale studier av sammenhengen mellom arbeidsfaktorer og sykefravær. De har vurdert metodene som er brukt og kvaliteten på belegget for konklusjonene (evidenskvalitet). Deretter har de sammenstilt resultatene for å sitte igjen med et mest mulig solid kunnskapsgrunnlag.
Både fysiske, organisatoriske, psykiske og sosiale arbeidsfaktorer er tatt med. Rapporten viser at flere faktorer på arbeidsplassen kan øke risikoen for sykmelding. Samtidig peker den på faktorer som kan redusere denne risikoen.
Kort oppsummert
Risikoen for sykefravær er lavere når arbeidstaker opplever:
- kontroll over eget arbeid, for eksempel ved å kunne bestemme selv når eller hvordan ulike oppgaver skal løses, variere mellom oppgaver og utnytte egne evner
- kontroll over egen arbeidstid
- et positivt sosialt klima på arbeidsplassen, dvs. støtte og oppmuntring fra leder og medarbeidere
Risikoen for sykefravær er høyere når arbeidstaker opplever:
- en kombinasjon av høye jobbkrav (mange oppgaver, høyt tempo) og liten grad av selvbestemmelse
- mobbing og trakassering
- tungt fysisk arbeid, dvs. helkroppsarbeid som krever mye muskelkraft for å løfte eller flytte gjenstander eller mennesker
- arbeidsoppgaver som krever at nakke eller rygg holdes i framoverbøyd stilling over lengre tid
- gjentatte og ensidige arbeidsbevegelser, som f.eks. arbeid med tastatur, mus og dataskjerm
Kunnskapsoppsummeringen peker også i retning av at det er en sammenheng mellom høye jobbkrav og sykefravær grunnet psykiske plager, selv om det ikke ser ut til at høye jobbkrav påvirker det generelle sykefraværet.
Fordi forskningsspørsmålet dreide seg om faktorer på arbeidsplassen som øker eller reduserer risikoen for sykefravær, ble studier av individrettede tiltak utelatt. Eksempler på slike tiltak er trening i arbeidstiden eller gratis frukt til arbeidstakerne. Kunnskapsoppsummeringen inkluderer heller ikke studier av personer som allerede er syke eller utenfor arbeidslivet.
Den systematiske kunnskapsoppsummeringen om arbeidsforhold av betydning for sykefravær bygger på en litteraturgjennomgang av relevant forskning fra årene 1990 – 2015.
Det ble gjort litteratursøk i databasene Pubmed, Embase, Psychinfo og CRIStin. Av totalt 2560 publikasjoner ble 195 vurdert som relevante for fulltekstgjennomgang av arbeidsgruppen. Etter denne gjennomgangen ble 131 av studiene vurdert til å være av god nok kvalitet. Kvalitetsvurderingen ble gjort ved hjelp av GRADE-systemet (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).
I kvalitetsvurderingen ser forskerne på hvor sterke beviser det er for at sammenhengen mellom en eksponering (f.eks. en faktor på arbeidsplassen) og et utfall (f.eks. sykefravær) er reell. Dette kalles å vurdere evidenskvalitet. Funnene som er presentert ovenfor, har den høyeste evidenskvaliteten som det er mulig å oppnå for arbeidslivsstudier.
Alle de inkluderte studiene var prospektive observasjonsstudier, det vil si at man har målt arbeidsforhold og andre viktige faktorer på et tidspunkt, og deretter målt sykefravær i en etterfølgende tidsperiode.