Hensikten med denne studien var å skaffe solide data for å kunne bestemme om det er en sammenheng mellom støvet i arbeidsluft i sementfabrikker og luftveisproblemer, til risikovurderinger i sementindustrien, og hvis mulig å gi grunnlag for å fastsette grenseverdier.
Resultatene i avhandlingen har gitt detaljert informasjon om støvnivåer som har bidratt til funn av tydelige sammenhenger mellom støv og luftveisproblemer. Arbeidere i produksjon, rengjøring og mekanisk vedlikehold var av de mest utsatte jobbtypene i industrien.
Mangel på kunnskap om helseeffekter
Tidligere studier av arbeidere i sementfabrikker har gitt motstridende resultat angående sammenhenger mellom støvnivå i luft og luftveisproblemer. Undersøkelsene har omfattet få deltakere og ofte ingen målinger av støvnivå.
Innføring av det nye europeiske regelverket REACH (Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals)- og CLP (Classification, Labelling and Packing) kan føre til innføring av nye grenseverdier for støv og vil kunne få betydning for sementindustrien. Det har derfor vært et ønske å fremskaffe sikrere data på eventuelle negative helseeffekter og ved hvilket støvnivå disse utvikles.
Tusenvis av målinger i åtte land
Torakalt støv inneholder partikkelstørrelser som etter innånding kan passere forbi strupehodet og dermed bli avsatt i bronkier og alveoler. Målinger av dette støvet er gjort med utstyr montert på hver arbeidstaker. Arbeiderne (2534 stk) har gått med prøvetakingsutstyr hele arbeidsdagen og resultatene har blitt brukt i en kartlegging av nivåene for syv forskjellige jobbtyper og ved ulike arbeidsoppgaver for 22 sementfabrikker fordelt på 8 europeiske land (inkludert Tyrkia).
Av de åtte europeiske landene som var med i studien er det bare ett land som per i dag har fastsatt grenseverdi for sementstøv. I Norden jobbes det med å få på plass grenseverdier for dette.
Prøvetakingen er utført i 2007, 2009 og ut 2011 og resulterte i 6111 målinger. Av de 22 fabrikkene så har 16 av dem en eller flere jobbtyper med et gjennomsnittlig støvnivå som ligger over nivået på torakalt støv (1.56 mg m-3) som er beregnet som grensen for reduksjon i lungekapasitet (estimert av Nordby et al. 2016). De resterende 6 har ingen jobbtyper som overskrider denne grensen.
Rengjøring og vedlikehold høyt eksponert
Arbeidere i produksjon, rengjøring og mekanisk vedlikehold pekte seg ut som de mest utsatte jobbtypene i industrien. Blant de som jobbet i produksjon var det arbeidsoppgaver som omfattet pakking og transport som ga høyest eksponering for sementstøv.
De som jobbet med rengjøring var også mye utsatt. Studien viser på samme tid at de fabrikkene som hadde et generelt godt og jamt renhold reduserte eksponeringen både for seg selv og de andre ansatte.
Alt støv som kan pustes inn gjennom munn og nese (inhalerbart) og fint støv som kan trenge helt ned i alveolene i lungene (respirabelt) er to andre definerte helsebaserte støvfraksjoner som sammen med såkalt «totalstøv» er blitt undersøkt. Sistnevnte er den tradisjonelt mest målte støvfraksjonen i sementindustrien. Vi har beregnet forholdene mellom fraksjonene slike at industrien har mulighet til å beregne nivået for andre fraksjoner enn den de selv har målt.
Hilde Notø forsvarte sin doktorgradavhandling ved STAMI 14. juni 2019.
Prøveforelesning:
Emne: Health related arguments and suggestions on occupational hygiene sampling of substances simultaneously occuring in both vapor and particle phase, with discrimination between the phases
Disputas:
«Dust Exposure among European Cement Production Workers. Determinants of Thoracic Aerosol Exposure and Relationships between different Aerosol Fractions»