Eksponering for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer ved arbeid på anlegg som renser og gjenvinner avfall fra oljeboring

I følge prognoser fra Olje- og energidepartementet vil økt utbygging, nye funn og intensiv letevirksomhet medføre at mengden oljeboringsavfall øker i de nærmeste årene. Myndighetskravet om ikke å slippe ut borekaks med oljevedheng som overskrider 1 vekt % har ført til at utslipp av borekaks tilknyttet boring med oljebasert borevæske er opphørt og at kaksen i stedet sendes til land for rensing og gjenvinning. Det er derfor bygget opp et mottaksapparat langs kysten for å ta i mot boreavfall.

Gjenvinningsbedrifter som tar hånd om, og gjenvinner, oljeboringsavfall er en forholdsvis ny industri med begrenset dokumentasjon om eventuelle helseplager blant arbeidere som håndterer boreslam på anleggene. Fra bedriftenes bedriftshelsetjenester er det rapportert plager som lukt, tretthet, hodepine og kvalme. Dette er diffuse plager som kan ha flere årsaker, men eksponering på arbeidsplassen kan ikke utelukkes. Derfor var det ønskelig å kartlegge risiko for helseskadelig eksponering på disse.

Dette prosjektet er avsluttet, men videreføres i prosjektet Eksponering og helseeffekter ved gjenvinning av avfall fra oljeboring

Prosjektet har bestått av to deler. Målsettingen i den første innledende delen av prosjektet har vært å karakterisere eksponering for kjemiske og biologiske forbindelser i arbeidslufta på noen av anleggene. Herunder også å optimalisere prøvetakingsstrategi og analysemetodikk, samt å skaffe mer informasjon om eksponeringsgrad ved en innledende risikovurdering av det kjemiske og biologiske arbeidsmiljøet på hvert av anleggene. Basert på resultater fra dette arbeidet, ble det i Del 2 målt eksponering for utvalgte agens under normalt arbeid på anleggene.

Innledningsvis ble det samlet inn et begrenset antall stasjonære luftprøver på to av anleggene, hovedsakelig tok man sikte på å få en oversikt over flyktige organiske komponenter i arbeidslufta, mikrobielle faktorer som endotoksin og inhalerbare, torakale og respirable aerosoler og kvarts. På ett anlegg ble det også samlet inn prøver fra boreslammet for identifisering av sykdomsfremkallende (patogene) mikroorganismer.

Prosjektets andre del hadde til hensikt å fremskaffe kvantitative data om arbeidstakernes eksponering for kjemiske og biologiske forbindelser som kan ha betydning for helse. Det ble foretatt personlige eksponeringsmålinger av følgende agens: Oljetåke, oljedamp og løsemidler, torakal og respirabel aerosol, respirabelt kvarts, mikrobiell endotoksin og hydrogensulfid. Alle ansatte som deltok i prøvetakingen logget selv arbeidsoperasjonene som ble utført i løpet av dagen. Målingene ble utført vinter og sommer for å dekke mulige årstidsvariasjoner.

Funn i prosjektet

• Det ble målt generelt lave nivåer av endotoksin på anleggene. På to av anleggene ble det målt høyere nivåer ved arbeid og drift av vannrenseanlegget, der hvor dette var lokalisert
  inne i prosesshallen.
• Det ble målt H2S over luktgrensen (0,1 ppm) på alle anlegg, bortsett fra ett. Ved arbeid på vannrenseanlegg kan korttidsverdier overskride gjeldende takverdi (10 ppm).
• Det ble identifisert humane patogene bakterier i både boreslam og slopvann, noe som kan medføre en risiko for infeksjonssykdom ved håndtering. Ingen patogene mikroorganismer ble identifisert i luftprøven, men samme bakterie identifisert i både luftprøve og boreslamprøve, indikerer at bakterier fra boreslam og slopvann kan bli frigjort til lufta og inhaleres.
• Generelt var målingene av oljetåke/oljedamp lave sammenlignet med gjeldende grenseverdier. Eksponeringen kan være forskjellig sommer og vinter, noe som bør
  dokumenteres ytterligere. Målingene viser en beskjeden eksponering for løsemidler.
• Eksponering for de ulike aerosolfraksjonene og respirabelt α-kvarts var beskjeden.

Referansegruppen som har fulgt prosjektet har bestått av representanter fra arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, arbeidstakerorganisasjonen LO, representanter fra deltakende bedrifter, Direktoratet for Arbeidstilsynet og STAMI. I tillegg var Norsk Forening for farlig avfall invitert til å delta som observatør.

Eksterne samarbeidspartnere:

Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA)

Økonomisk bidrag:

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO.