Nyhet

Oppfølging av arbeidere med hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

200 000 yrkesaktive oppgir at de har vært utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy minst en fjerdedel av arbeidsdagen. Vedvarende vibrasjonseksponering kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), som blant annet kjennetegnes av nummenhet og smertefulle anfall med "likfingre". I en ny oppfølgingsstudie fra STAMI har forskere sett på hvordan det går med arbeidstakere som har utviklet HAVS.

 

I 2016 oppga nær 8 prosent av alle yrkesaktive at de var utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Det tilsvarer 200 000 yrkesaktive. Denne andelen har vært stabil de siste 10 årene. Typiske kilder til hånd-arm vibrasjoner er håndholdte arbeidsredskaper som slipemaskiner, motorsager, slagdrill, trykkluftbor og meiselmaskiner. Yrkesgruppene som i størst grad oppgir å være utsatt for vibrasjoner er bygge-/anleggsvirksomhet, jordbruk/skogbruk/fiske, transport/lagring, kraft-/vannforsyning og industri

Vedvarende vibrasjonseksponering kan gi skader på blodårer, nerver og muskler. Dette kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), som blant annet kjennetegnes av vedvarende nummenhet, kuldeprovoserte smertefulle anfall med hvite fingre («likfingre»), nedsatt kraft, følelsesløse fingre samt senebetennelse i håndledd, albuer og skuldre.

Videre eksponering kan forverre symptomene

I en ny oppfølgingsstudie fra STAMI har forskere sett på hvordan det går med arbeidstakere som har utviklet HAVS. Ved bruk av ulike metoder ble 40 av de samme mannlige platearbeidere fra undersøkelsen i 1994 fulgt opp i studien i 2016.

– Resultatene fra oppfølgingsstudien tydet på at plagene med «hvite fingre» kan bli kroniske. Imidlertid ser det ut til å gå bedre for de som reduserer bruken av håndholdt vibrasjonsverktøy, forteller Lisa Aarhus, lege ved STAMI.

Dersom man har utviklet hvite fingre, er det altså viktig å redusere bruken for å unngå forverring av symptomene.

– At plagene kan bli kroniske, understreker viktigheten av forsvarlig bruk av håndholdt vibrasjonsverktøy, slik at man ikke utvikler HAVS. Mitt inntrykk er at dette ofte går i glemmeboken, men det finnes enkle verktøy på nett, som vibrasjonskalkulator, der man kan beregne hva som er forsvarlig bruk, forklarer Aarhus.

I studien brukte forskerne blant annet en kuldeprovokasjonstest, som kan være et nyttig hjelpemiddel ved diagnostiseringen av HAVS. Testen registrerer blodsirkulasjonen etter nedkjøling. For denne testen var det derimot alder og røykevaner som var forbundet med forverring av smertene.

– Funnet viser at man bør man ta høyde for pasientens alder og røykevaner når man tolker resultatene fra en slik kuldeprovokasjonstest, utdyper Aarhus.

Graf for utsatte yrkesgrupper

Originalartikkel

Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.

  • Ny STAMI-rapport om skulderbelastning hos frisører ved bruk av hårføner

    Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i sitt yrke, og tiltak som kan redusere ensidig arbeid er kjærkomment. Føning av kundens hår er en arbeidsoppgave som mange frisører opplever som belastende. I 2016 ble det lansert en ny type hårføner som skulle bidra til at frisøren kunne holde armen mer avslappet. I et prosjekt ved STAMI er denne nye føneren sammenliknet med tradisjonelle hårfønere.

  • Ny rapport: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager

    Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.

  • Ryggsmerter og genetiske faktorer

    Ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forskes det på en rekke faktorer som påvirker arbeidsrelaterte helseplager, og blant annet har man over lengre tid arbeidet med genetiske faktorer knyttet til smerte.

  • Doktorgrad ved STAMI: Fysiske krav i arbeidet og muskelskjelettplager

    Muskelskjelettplager er et globalt utbredt problem som resulterer i store samfunnskostnader. Høye fysiske krav i arbeidet er antatt å være en viktig faktor i utvikling av slike plager. Lars-Kristian Lunde og medarbeidere har studert arbeidere innenfor bygg og anlegg og helse- og omsorgssektorene på bakgrunn av at de har høy forekomst av muskelskjelettplager og selv rapporterer høye fysiske arbeidskrav.