Nyhet

Hvordan takler eldre arbeidstakere i tunge fysiske yrker deres arbeidshverdag?

En gruppe som særlig sliter med forventningen om å stå lenger i jobb er arbeidstakere i tunge fysiske yrker. Ny forskning viser hvor belastende arbeidet er for eldre arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren, og hvordan eldre takler sin arbeidshverdag.

Foto av eldre mann i bygge-bransjen Illustrasjonsfoto av Clem Onojeghuo /Unsplash

 

Vi blir eldre og eldre, og med det blir vi forventet å stå lenger i jobb. Forventingen om å stå lenger i jobb er knyttet til både økonomi og velferd; vil vi ha samme pensjon som våre foreldre, og skal vi nyte like godt av velferdstilbudene i fremtiden, er vi nødt til å stå lenger i arbeid.

– Men en gruppe som særlig sliter med denne forventingen er arbeidertakere i tunge fysiske jobber, sier Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.

For å holde arbeidstakere med tunge fysiske jobber i arbeid, anbefaler eksperter at eldre arbeidstakere får tilpassede eller reduserte fysiske arbeidskrav. Men blir anbefalingene fulgt opp? Forskere fra STAMI har undersøkt hvor tung arbeidsdagen er for eldre arbeidstakere (over 45 år) sammenlignet med yngre kolleger (under 45 år) i tunge fysiske yrker, og sett på forskjeller i fysisk kapasitet blant yngre og eldre.

Bygg- og anleggsbransjen og pleie- og omsorgssektoren

Tenk for eksempel på bygg- og anleggsbransjen hvor arbeidsoppgavene inneholder tunge løft, mye fremoverbøying og arbeid med armene hevet. Tenk også på pleie- og omsorgssektoren hvor man steller og forflytter pasienter, og står og går mesteparten av arbeidsdagen.

Bilde av Suzanne Merkus.

Suzanne Merkus, postdoktor ved STAMI.

Som følge av deres tunge fysiske arbeidsoppgaver sliter mange av disse arbeidstakere med vond rygg, nakke og skuldre. Tall fra STAMI viser at opptil 38 prosent av ansatte i bygg- og anlegg melder at de er plaget av smerte i nakke, skulder eller rygg, og i pleie- og omsorgssektoren er tilsvarende andel 52 prosent.

– Disse byrdene kommer i tillegg til konsekvensene av naturlig aldring; fra vi er allerede 30 år går kondis og styrke gradvis nedover, som gjør at vi må ta mer i jo eldre vi blir. Arbeidstakerne i bransjer med tungt arbeid sliter altså med en dobbel byrde som gjør det vanskeligere å utføre arbeidsoppgavene jo eldre de blir, som kan føre til at arbeidshverdagen blir for utfordrende, og skrittet til sykemelding og uførepensjonering kortere, forklarer Merkus.

Lik styrke, lavere kondis

Den nylig publiserte studien viser først og fremst at både eldre som jobber i bygg- og anlegg og i pleie- og omsorgssektoren var like sterke som deres yngre kollegaer, men at kondisen deres var litt lavere.

– At de var like sterke er litt overraskende, poengterer Merkus.

Hun peker på at dette kan antyde at arbeidstakere med lavere styrke kanskje allerede hadde falt ut av arbeidslivet og dermed ikke var med i studien. Samtidig kan det antyde på, for de som holder ut i arbeidslivet, at arbeidsoppgavene kan være en trening som vedlikeholder styrken (men ikke kondis).

Når det kommer til arbeidskrav, viser resultatene at eldre som arbeider i pleie- og omsorgssektoren hadde litt høyere arbeidskrav enn deres yngre kolleger, og at de håndterte arbeidsoppgavene ved å ta i litt ekstra, både i form av muskelaktivitet og hjerteaktivitet.

– Eldre bygningsarbeidere hadde noenlunde lavere arbeidskrav enn yngre kolleger, samt litt lavere puls. Dette antyder at eldre byggearbeiderne hadde mulighet å unngå eller justere tyngre oppgaver. Likevel var oppgavene til de eldre arbeidstakere belastende for kroppen, siden de håndterte arbeidsoppgavene ved å bruke mer muskelkraft.

Tungt arbeid bør rulleres og varieres med letter oppgaver

Resultatene i studien kan tyde på at eksperters anbefalinger om å redusere arbeidskrav til eldre arbeidstakere ikke eller bare til dels blir fulgt opp i praksis. Siden resultatene viste at eldre arbeidstakere måtte ta mer i, bør man være oppmerksom på å tilpasse oppgavene til eldre arbeidstakere for å unngå forverring av smerter i kroppen og frafall fra arbeidslivet.

– Tilpasning av arbeidsoppgavene kan hjelpe å holde folk lenger i arbeid, og frisk i arbeid, konstaterer Merkus.

Hun påpeker at man ikke bare kan lesse de tyngre oppgavene over på yngre arbeidstakere, som også må holde ut lenger i arbeidslivet. Ledere i samråd med eldre arbeidstakere bør finne måter å få en jevnlig fordeling av arbeid og pauser gjennom arbeidsdagen, slik at eldre arbeidstakere for nok tid til å komme seg mellom tunge oppgaver. Arbeidet kan også legges til rette for å få nok variasjon mellom tyngre og lettere oppgaver slik at eldre arbeidstakere får en ‘aktiv’ pause mellom tyngre oppgaver.

– Ellers er bruk av riktig hjelpemidler viktig. I pleie- og omsorgssektoren gjelder det for eksempel bruk av pasientheis. Da er det lurt at det blir lagt opp tilstrekkelig tid til å bruke heis, og at kulturen rundt bruken av hjelpemiddel er støttende og oppmuntrende på arbeidsplassen, mener Suzanne Merkus.

Slik ble styrke og kondis målt

Bilde fra måleapparat.

Bilde av måleapparat. Foto: STAMI.

Forskere målte både styrken og kondisen på en 62 bygg- og anleggsarbeidere og 64 arbeidere i helsesektoren i Oslo-området gjennom fire år (2013-2017). Disse arbeidstakere ble utstyrt med måleapparater som kan minne litt om et slags robotantrekk. Gjennom en hel arbeidsdag ble puls, muskelbruk og kroppsposisjoner målt. Fra dette robotantrekket, kunne forskerne blant annet se hvor lenge og hvor ofte på dagen arbeidstakere hadde bøyd seg fremover eller hadde jobbet med armene hevet. Forskere kunne også se hvor mye de hadde tatt i under arbeidsdagen. I alt kunne de se hva deltakerne gjorde i løpet av en arbeidsdag og hvor tungt arbeidsdagen var.

STAMI vil rette stort takk til ledere, bedriftshelsetjenesten og ansatte i deltakende bedrifter: AF-Gruppen, S-Bygg, Skanska, Veidekke, Bærum Kommune og Kirkens Bymisjon.

Les vitenskaplig artikkel

Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager og Fysisk arbeidsmiljø

  • Veiledning for måling av stillesittende arbeid vinner prestisjefylt pris

    Langvarig stillesittende arbeid kan være skadelig for helsen din, men hvordan kan en måle slikt arbeid konsistent og korrekt for å ha kunnskap nok til å kunne forebygge helseplager? En gruppe med forskere fra flere europeiske arbeidsmiljøinstitutt har utviklet en veiledning for å håndtere slike spørsmål.

  • Tunge tak i fremtiden?

    Rå muskelkraft eller roboter? Tunge tak er fortsatt en del av hverdagen på mange arbeidsplasser. Vil teknologien gjøre det lettere for folk i framtiden? Og hvordan definerer man egentlig fysisk tungt arbeid?

  • Arbeid med vibrerende verktøy kan påvirke hendene

    Rundt fem prosent av norske mannlige arbeidstakere arbeider med vibrerende verktøy. Slikt arbeid kan øke risikoen for å utvikle hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), et syndrom som kan omfatte både nevrologiske plager, skader på blodårer og muskel-/skjelettplager.

  • STAMI-TV: Nevropsykologisk forskning og arbeidsmiljø

    På dette frokostseminaret ser vi særlig på endringer i nevropsykologiske funksjoner på grunn av eksponeringer for vibrasjoner ved arbeid i manuelle yrker. Vi vil også se noe hvordan alderseffekter hos arbeidstakeren som kan påvirke arbeidet. Foredragsholder er forskningssjef Rita Bast Pettersen ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI.

  • Hvordan måle tremor (skjelving) hos arbeidstakere?

    Mange yrkesgrupper er utsatt for eksponeringer som man mistenker kan gi økt tremor/skjelving. Derfor inngår måling av tremor i mange studier av arbeidstakere med fysiske eller kjemiske eksponeringer. I en ny studie utført av forskere ved Sahlgrenska sykehus og Universitetet i Göteborg i samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt, undersøkte man tremor i en gruppe eldre sveisere, for å vurdere ulike målemetoder.

  • Ny STAMI-rapport: Eksponering i norske sagbruk

    Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk spredt over hele Norge, og sysselsetter ca. 5000 ansatte. STAMI er i gang med å undersøke om dagens eksponering i norske sagbruk har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. En bred eksponeringskarakterisering er nå gjennomført, og resultatene samlet i en STAMI-rapport.