En eim av nystekte brød danser under nesene på HR-sjef Per Ole Thorsen og tillitsvalgt Roar Bakkejord der de går gjennom Bakehusets produksjon på Økern i Oslo. Herfra kjøres hver dag 85 000 brød ut til matbutikker på Østlandet, totalt produserer Bakehusets 11 bakerier, fra Trondheim i nord til Lillesand i sør, 200 000 brød hver dag.
– Det som er helt spesielt her, er den stoltheten de ansatte legger i å levere til morgendagen, sier Thorsen. Bakkejord nikker. – Ja, her går vi opp til eksamen hver kveld og natt, og den vil alle bestå, sier han.
Helautomatiserte maskiner spytter ut bakverk etter bakverk, som stables og gjøres klare til utkjøring idet natt glir over til dag. Ved en maskin hilser Thorsen og Bakkejord på driftsarbeiderne Marco Cornejo og Shaukat Ali, det er smil, handshakes og en uformell tone.
Bakehuset, som har røtter helt tilbake det første bakeriet i Bergen i 1753, har en mangeårig tradisjon for å ha tett kontakt mellom ledelse og tillitsvalgte. – Det lokale partssamarbeidet er viktig, fordi de ansatte har masse å bidra med av gode løsninger. Vi oppmuntrer til medvirkning og nye forslag, fra både bakere, ufaglærte, sjåfører og logistikkansvarlige. Hver brikke i verdikjeden er utrolig viktig, sier Thorsen.
Vi stanser ved en tavle i produksjonen. Her er det fast morgenmøte der alle får komme med forslag til forbedringer. – Samarbeidet er godt, mye fordi det er kort vei til topp-ledelsen. Som tillitsvalgt kan jeg alltid ta en uformell prat med Per Ole, selv om vi ikke har noe spesielt på agendaen, sier Bakkejord.
For begge parter er samarbeidet en vinn-vinn-situasjon: Medarbeiderundersøkelser viser at Bakehuset har fornøyde ansatte med høyt jobbengasjement og lavt sykefravær (ca. 5 prosent), lavere enn andre i bransjen. Og for bedriften gir det utslag i høy produktivitet og lønnsomhet.
– Vår visjon er å være fremst i alt vi gjør, påpeker Thorsen. – Det lønner seg.
Partssamarbeid og medvirkning
I det norske arbeidslivet har vi et overordnet samarbeid mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne – et trepartssamarbeid som kommer mest til syne gjennom jevnlige lønnsforhandlinger. Men partssamarbeid handler ikke bare om penger, det handler også om din innflytelse på din egen arbeidsplass: Det lokale partssamarbeidet.
– Norge er kjent for å ha verdens beste tillitsbaserte samarbeid, der ansatte får være med i mange beslutningsprosesser og til og med sitter i styrene i mange selskaper. Det er det generelle bildet i arbeidslivet. Så er spørsmålet: Får vi til dette på alle arbeidsplasser? spør Pål Molander, direktør i STAMI.
– Svaret er at det varierer, også fra sektor til sektor. Noen lykkes veldig godt og de ansatte er sterkt involvert, mens andre steder er det ingen lokal representasjon og ikke noe organisert partssamarbeid. Der de får dette til, er gevinsten åpenbar: De ansatte og ledelsen spiller mer på lag, noe som ofte gir større jobbengasjement og bedre produktivitet.
Ifølge arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å la de ansatte medvirke, og det lokale partssamarbeidet skal sikre at det skjer. Men ikke alle arbeidsplasser har systematisert samarbeidet like godt. – På noen arbeidsplasser tar kanskje en tillitsvalgt seg av forhandlinger om lønn og rettigheter, mens et verneombud tar seg av typiske HMS-spørsmål.
Men dersom man ikke involverer tillitsvalgt i det som angår arbeidsmiljø, går man glipp av kraften i å bruke det lokale partssamarbeidet, mener Molander. – Hvorfor er det viktig med partssamarbeid på arbeidsmiljøfeltet? – Fordi dette er sterkt knyttet til selve arbeidet. Godt arbeidsmiljø gir bedre arbeid. De ansatte sitter ofte med best kunnskap om hva som kan gjøres bedre. Derfor bør de ansatte involveres, innenfor de rammer og den retning som arbeidsgiverne setter.
Hva fungerer på arbeidsplassen og hva kan bli bedre? Hvilke tiltak kan iverksettes?
Dette er noen nøkkelpunkter i det lokale partssamarbeidet for å utvikle arbeidsmiljøet. Studier viser at bedriftsdemokratiet bidrar til å gjøre norsk arbeidsliv omstillingsdyktig, produktivt og innovativt.
– Ofte handler det om å få kunnskap om behovene og sette i gang tiltak som virker. Og noen ganger kjenner man behovene, men har ikke kunnskap og effektive tiltak. Jevnt over er vi gode på lokalt partssamarbeid i Norge, men alle utnytter ikke dette potensialet godt nok i arbeidsmiljøarbeidet.
– Mange bedrifter i Norge er små og har få ansatte, og i stedet for et lokalt partssamarbeid har de ansatte kanskje en tilfeldig ansatt som ikke er tillitsvalgt , men som tar seg av dialogen med ledelsen fordi han eller hun har erfaring og et godt forhold til dem, sier Molander.
– Vi kan ikke forvente at alle bedrifter har all kunnskapen selv, det er derfor IA-partene har endret den nye avtalen. Derfra skal det etterhvert sildre kunnskap og ressurser ned til bedriftene, så de kan jobbe mer kunnskapsbasert med arbeidsmiljø og lokalt partssamarbeid. Dette er viktig for å nå de nasjonale målene om å redusere sykefraværet og øke sysselsettingen. STAMI er glade for at vi har fått en formell rolle i dette. Han trekker fram én sektor som er gode på lokalt partssamarbeid.
– I industrien har de lenge vært gode til å samarbeide lokalt. Og vi ser også resultatene av arbeidet: Industrien jobber godt med arbeidsmiljøet, og nådde tidlig målene i IA-avtalen om å redusere sykefraværet og redusere frafallet. Denne arbeidsformen kan andre sektorer lære mye av
Godt samarbeid og ekstra innsats
I Bakehuset fikk de i fjor testet hvor godt det lokale partssamarbeidet fungerer: Bakeriet på Brumunddal sto i full fyr, og bedriften kunne ikke produsere ett eneste brød til store deler av Østlandet. Fortvilet ba ledelsen de ansatte om å brette opp ermene.
– Og folk stilte opp! Det ble etablert ekstra skift her på Økern, og allerede den første dagen leverte vi omlag 70 prosent av forventet produksjon. Og fra tirsdag morgen tilnærmet 100 prosent. Etter hvert var det også flere medarbeidere som dagpendlet fra Brumunddal til Økern for å delta i produksjonen. Det var imponerende, og viste at medarbeiderne har et hjerte for jobben, sier HR-direktør Thorsen. Nå har han og tillitsvalgt Bakkejord returnert til kontor-lokalene etter en runde i produksjonen.
– Ingen som ble spurt om ekstra innsats, sa nei. Bakere, pakkere, sjåfører – alle stilte opp. Det krevde mye av hver enkelt, men de satt stoltheten foran. Og sykefraværet ble ikke påvirket av det, sier Bakkejord.
På en vegg henger flere priser Bakehuset har vunnet. De er særlig stolte av én: «Matbransjens kompetansepris 2015», utdelt av NHO Mat og Drikke, for sitt «arbeid innen rekruttering, utdanning og kompetanseutvikling». – Den er vi stolte av. Vi har lagt et løp de siste årene for å gi de ansatte fagutdanning. Rundt 70 medarbeidere har de siste årene tatt fagbrev og vi har eget språkprosjekt for alle som ikke er gode nok i norsk, sier Thorsen. Det kommer i tillegg til andre prosjekter som har styrket partssamarbeidet: NHOs Feed-prosjekt, som skal styrke matkompetansen i industrien; SemBa-prosjektet (Samarbeid i bakeri-bedrifter), et bransjeprogram som skal styrke norske bakerier mot utenlandsk konkurranse.
Så følger de faste postene: Hvert bakeri har møter mellom lokalt tillitsvalgte og bakerisjefer én gang i måneden. Og Bakehus-utvalget med både tillitsvalgte og ledelse møtes fire ganger i året for å diskutere felles utfordringer. Matsikkerhet er ofte et tema både ledelse og ansatte bryr seg om. – Jeg møter iblant andre tillitsvalgte i andre bedrifter og hører skrekkhistorier om ansatte som knapt har medvirkning. Her er ting på stell, sier Bakkejord. – Vi er rykende uenige noen ganger, og det skal vi være også, Men vi har alltid en god tone og finner løsninger, sier Thorsen og smiler. – Den kulturen sitter i veggene her.
Skrevet av Lasse Lønnebotn. Artikkel først publisert i STAMIs magasin Arbeid og Helse som ble publisert desember 2019. Magasinet kan bestilles gratis hjem i posten.