I fjor ble det publisert en studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Folkehelseinstituttet (FHI) som viste at den norske befolkningen hører bedre nå enn for 20 år siden. Nå har de samme aktørene gjennomført en studie som for første gang forklarer hvorfor det er slik.

Det viser seg at bedringen henger sammen med at færre er utsatt for støy på arbeidsplassen, færre har hatt gjentatte ørebetennelser og færre røyker.

Dette er en viktig og gledelig tilbakemelding som viser at støyreduserende tiltak på arbeidsplassen virker og bør videreføres.

Mindre støy på arbeidsplassen

Det er gjort omfattende støyreduserende tiltak i norsk arbeidsliv de siste 20 årene, men til nå har man visst lite om dette har ført til bedre hørsel eller ikke.

– Den nye studien viser at en del av forklaringen på hvorfor nye generasjoner hører bedre er at det er færre som er utsatt for hørselsskadelig støy på arbeidsplassen, sier forsker og overlege Lisa Aarhus ved STAMI.

Selv om man ble oppmerksom på hørselsskader som følge av støy på arbeidsplassene allerede på 50-60-tallet, er det først i 1970-årene at støy fikk status som et betydelig problem i Norge.

− Det ble da gjort omfattende tiltak for å redusere støy på norske arbeidsplasser.  Det er sannsynlig at vi ser resultater av det i dag, sier forskeren videre.

Reduksjon i eksponering for støy på arbeidsplassen er spesielt en viktig årsak til bedringen blant menn.

– Dette er en viktig og gledelig tilbakemelding som viser at støyreduserende tiltak på arbeidsplassen virker og bør videreføres, legger Aarhus til.

Hun fremhever støysvakt utstyr og god lydisolering som eksempler på gode støyreduserende tiltak.

Færre ørebetennelser og røykere

Det var også andre årsaker til forbedringer i hørsel hos nyere generasjoner. Færre gjentatte ørebetennelser var den viktigste faktoren blant kvinner. Den store nedgangen i antall røykere de siste 20-årene hadde også en liten betydning.

– Det er en svak sammenheng mellom røyking og hørsel. Dette kan skyldes at røyking gir økt risiko for åreforkalking, som igjen kan påvirke sirkulasjonen i sneglehuset, sier STAMI-forskeren.

Andre faktorer kan spille inn

Videre fant forskerne at en generell økning i utdanningsnivå bidro til den positive utviklingen.

– Vi tror derfor at også andre faktorer som generell bedring i helse og livsstil kan være av betydning, sier Aarhus.

Ikke all forbedring kunne forklares, og det var mange forhold som forskerne ikke fikk målt.

– Faktorer tidlig i livet, som færre infeksjoner etter innføring av antibiotika og vaksinasjonsprogram, kan også ha spilt en rolle, forklarer Aarhus.

Om studien

I studien har STAMI og FHI brukt tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) hvor befolkningens hørsel ble kartlagt med 20 års mellomrom.

Helseundersøkelsene i Trøndelag (HUNT) er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Til sammen har cirka 150 000 personer samtykket til at deres helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og over 100 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng. Data fra HUNT brukes til en rekke forskningsprosjekter innenfor flere fagområder knyttet til sykdom og helse.

Deltakerne ble undersøkt med en hørselstest (audiometri), de ble undersøkt i øret (otoskopi), og de fylte ut et detaljert spørreskjema. Kilder til forbedringen i hørsel mellom generasjoner ble analysert med medieringsanalyser, som er en statistisk metode som brukes for å studere mekanismene bak en sammenheng.

Les studien Explaining better hearing in Norway: a comparison of two cohorts 20 years apart – the HUNT study (BMC Public Health).