Prosjekt 2014–2016

Måling av tremor- har måletiden betydning?

All bevegelse er enten viljestyrt eller ikke-viljestyrt (ufrivillig). Tremor (skjelving) er ufrivillig bevegelse, og den defineres gjerne som enhver ufrivillig, tilnærmet rytmisk og sinusformet bevegelse. Tremor kan opptre i armer, ben, hode, stemmebånd og andre deler av kroppen. En lett, nesten usynlig tremor opptrer hos alle mennesker. Det er mange måter å klassifisere tremor på. En vanlig måte er å skille mellom hviletremor og aksjonstremor.

All bevegelse er enten viljestyrt eller ikke-viljestyrt (ufrivillig). Tremor (skjelving) er ufrivillig bevegelse, og den defineres gjerne som enhver ufrivillig, tilnærmet rytmisk og sinusformet bevegelse. Tremor kan opptre i armer, ben, hode, stemmebånd og andre deler av kroppen. En lett, nesten usynlig tremor opptrer hos alle mennesker. Det er mange måter å klassifisere tremor på. En vanlig måte er å skille mellom hviletremor og aksjonstremor.

Hviletremor klassifiseres som tremor som foreligger når musklene er avslappet og legemsdelen har støtte mot tyngdekraften. Aksjonstremor er tremor som foreligger når muskelen er aktivert, og denne kan deles inn i flere typer.

Posisjonstremor: Skjelving i en kroppsdel som holdes i ro, men uten støtte mot tyngdekraften. For eksempel hvis man holder en arm i ro uten støtte.

Kinetisk tremor: Skjelving ved målrettede bevegelser, f.eks. finger-nese-prøve, drikke av glass.

Intensjonstremor: Økt tremor i slutten av en målstyrt bevegelse.

Isometrisk tremor: Tremor ved kraftig muskelsammentrekning.

Oppgavespesifikk tremor: Tremor knyttet til oppgavespesifikke handlinger f. eks skriving.

Viktige egenskaper med tremor er amplitude og frekvens (svingninger per sekund).

 

Tremor er ofte et tidlig tegn på påvirkning på nervesystemet etter eksponering for nevrotoksiner, som for eksempel mangan eller kvikksølv.

Viktige egenskaper med tremor er amplitude og frekvens (svingninger per sekund). En lett tremor er ofte ikke synlig med bare øyet, men kan påvises med tremortester. Det er derfor viktig med gode målemetoder for tremor.

I denne studien er formålet å undersøke om hvor lang tid man foretar en måling av tremor vil påvirke ulike egenskaper ved tremoren. Studien omfatter 44 eldre arbeidstakere fra et skipsverft, som ble testet for posisjonstremor med et tremormeter (CATSYS Tremor Pen®).

I tillegg til å studere ulike egenskaper ved tremoren ønsket man å studere mulige samvirkninger mellom måletid og alder og måletid og røykevaner, videre ønsket man å studere eventuelle treningseffekter hvis man tok testen flere ganger.

 

Eksterne samarbeidspartnere
Gunilla Wastensson, Eva M Andersson
Västra Götalandsregionens Miljömedicinska Centrum (VMC)
Sahlgrenska Universitetssjukhuset/Sahlgrenska
Box 414, 405 30 Göteborg, www.amm.se

Økonomisk bidragsyter(e)
Sahlgrenska Universitetssjukhuset/Sahlgrenska

 

Publikasjoner