Det er tidligere funnet en sammenheng mellom antall år i skiftarbeid og økt risiko for hjerte- og karsykdom der mekanismene kan være høyt blodtrykk, økt betennelse i kroppen, overvekt, diabetes og lavere fysisk aktivitet. Hvilke arbeidstidsfaktorer som er viktigst, var imidlertid lite kjent.
Målet med prosjektet var å forstå hvilke arbeidstidsfaktorer som kan påvirke helsen og på den måten kunne gi ny kunnskap om sammenhengen mellom skiftarbeid som inkluderer nattarbeid og lange arbeidsdager og hjerte- og karsykdom, som igjen er en av de viktigste grunnene til død og uførhet i Norge.
Det ble etablert en gruppe på 120 industriarbeidere som inkluderte skiftarbeidere og dagarbeidere fra to industribedrifter i Østfold. Gruppen ble fulgt i seks år.
Nye metoder
I dette prosjektet ble det brukt nye, avanserte metoder for å finne fysiologiske effekter på hjerte- og karsystemet. Vi ser etter tidlige markører, som kan si noe om risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom senere.
Vi brukte ultralyd for å måle endring inne i åreveggen i halspulsåren gjennom oppfølgingsperioden. Fortykkelse i halspulsåren brukes som tegn på åreforkalkning og kan si noe om fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom.
Vi studerte også sentralt pulstrykk i hovedpulsåren (aorta) og stivhet i arteriene, som kan forbindes med kardiovaskulær sykdom.
Prosjektet undersøkte:
- forholdet mellom eksponering for skiftarbeid og mulige virkninger på blodlipider, langtidsblodsukker og betennelsesmarkører i blodet hos arbeidstakerne
- forholdet mellom eksponering for skiftarbeid og hvilepulsen og blodtrykket til arbeidstakerne
- sammenhengen mellom skiftarbeid og tegn på negativ påvirkning av indre årelag i arteriene
- sammenhengen mellom skiftarbeid og utholdenhet hos arbeiderne målt med maksimalt oksygenopptak
Funn
Ved første undersøkelse ble det funnet en sammenheng mellom skiftarbeid og fortykkelse i halspulsåren. Vi så også en sammenheng mellom skiftarbeid og betennelse i kroppen. Økt betennelse i kroppen er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Disse funnene er beskrevet nærmere i artikkelen «Shift work including night work and long working hours in industrial plants increases the risk of atherosclerosis».
Studier av deltakernes utvikling etter henholdsvis tre år og fire år viser at skiftarbeiderne har en større økning i karstivhet enn dagarbeiderne. Karstivhet er stivhet i arteriens midtre årelag og en av de tidligste tegnene på sykdom i arteriene, uavhengig av høyt blodtrykk.
Skiftarbeiderne hadde også økte nivåer av enkelte betennelsesmarkører i blodet etter tre år, sammenlignet med dagarbeiderne. Disse endringene kan medføre høyere risiko for hjerte- og karsykdom.
Søvn
Søvnmangel er kjent for å påvirke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, men eksisterende studier er i all hovedsak basert på selvrapportering. I et annet delprosjekt ble det vist at personer med kortere søvnlengde over skiftperioden på fem uker, hadde høyere blodtrykk. De hadde også en høyere tendens til økt grad av karstivhet enn dem med lengre søvnlengde.
Arbeidstid
Tidligere forskning har vist at arbeidstid over 49 timer per uke øker risikoen for slag. Prosjektet undersøkte om arbeidets organisering påvirker utfallene. Er det slik at overtidsarbeid gir en økning av risiko for tidlige tegn på hjerte -og karsykdom? I denne delen av prosjektet ville forskerne innhente nøyaktige opplysninger om antall timer skiftarbeiderne har arbeidet i løpet av en gitt oppfølgingsperiode, og vurdere dette opp mot tidlige tegn. Arbeidet med denne artikkelen er avsluttet, men artikkel er ennå ikke publisert.
Stenging ga «naturlig eksperiment»
I 2020 holdt en av fabrikkene stengt i fem måneder i forbindelse med ombygging. I dette «naturlige eksperimentet» fant man at en pause fra skiftarbeidet førte til at karstivheten gikk tilbake, samtidig som deltakerne rapporterte om bedret søvnkvalitet.
Det er kjent at støvpartikler kan påvirke hjerte- og karsystemet. Nivåene av støv ved anleggene og størrelsen på partiklene ble vurdert. Konklusjonen etter målingene var at mengden støv minner om dem vi finner i vanlig byluft.
Fysisk aktivitet
I regi av bedriftshelsetjenesten har skiftarbeiderne i en av de aktuelle fabrikkene gjennomført åtte uker med høyintensitetstrening.
I denne delstudien fant vi at fysisk aktivitet, kun få minutter hver gang, tre ganger i uken over åtte uker ga blodtrykksreduksjon, vektreduksjon og lavere langtidsblodsukker hos de som fikk veiledet fysisk aktivitet sammenliknet med dem som var fysisk aktive på egen hånd. I en arbeidssammenheng er dette interessant, fordi flere studier tyder på at skiftarbeidere lettere utvikler type 2 diabetes og blodtrykkssykdom enn andre arbeidere.
Oppfølging etter seks år
Skiftplanene ved fabrikkene, som i utgangspunktet var temmelig like, ble forandret ved den ene fabrikken. Disse skiftarbeiderne fikk færre netter, færre bolker med påfølgende nattevakter og flere og lengre restitusjonsperioder enn det de hadde i utgangspunktet.
Over en oppfølgingsperiode på seks år økte vekten signifikant, målt som årlig endring, hos skiftarbeiderne ved fabrikken som beholdt den opprinnelige skiftplanen. Inflammasjon eller lavgradig betennelse og karstivhetsmålet økte også mer i denne gruppen av skiftarbeidere.
Blant skiftarbeiderne ved den andre fabrikken, men også blant dagarbeiderne, økte fortykkelsen i indre årelag i halskaret (åreforkalkning). Kondisjonsmålet V̇O2max ble signifikant redusert i alle grupper gjennom den seks år lange oppfølgingsperioden, særlig blant skiftarbeiderne, og reduksjonen hang sammen med antall år i skiftarbeid. Langtidsblodsukker økte mest uttalt hos skiftarbeiderne og var også assosiert med antall år i skiftarbeid.
Vi fant også at enkelte inflammasjonsmarkører og hormoner fra fettvevet hadde sammenheng med skiftarbeid. Samlet sett kan disse funnene fra den seks år lange undersøkelsen bidra til å forklare hvorfor skiftarbeidere utvikler hjerte- og karsykdom raskere enn sammenliknbare yrkesaktive.
Bidragsytere
- Industri Energi (Styrke)
- LO
- Cirkle K – Fond for arbeidsmedisinsk forskning
- Borregaard Forskningsfond
- Glava AS