Arbeidsmiljøet i Norge har blitt vesentlig forbedret over tid. Likevel er nivået av arbeidsrelatert helseskade fortsatt høy. Nylig ble den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til arbeidsrelatert helseskade estimert til om lag 30 milliarder kroner årlig i Norge.
Arbeidstilsynet har som oppgave å føre tilsyn med at virksomhetene følger kravene i arbeidsmiljøloven. Imidlertid vil det verken være mulig eller ønskelig å følge opp hver enkelt virksomhet med tilsynsbesøk for å etterse at kravene i arbeidsmiljøloven følges. Kunnskap om effekten av inspeksjon som tilsynsform, samt effekten av andre virkemiddel for forebygging av arbeidsrelatert helseskade vil kunne bidra til å gjøre myndighetenes arbeid mer målrettet og virkningsfullt med hensyn til forebygging av helseskade.
I løpet av det siste tiåret er det publisert flere systematiske kunnskapsoppsummeringer som har hatt som mål å vurdere effekten av ulike strategier for å forbedre arbeidsmiljøet og forebygge helseskade, inkludert strategier som lovreguleringer og –håndhevelse. Den nyeste og mest omfattende er fra 2013 og undersøker om tilsynsvirksomhet bidrar til å forebygge helseskade. Overordnet konkluderte forskerne med at kvaliteten på de vitenskapelige funnene inkludert i kunnskapsoppsummeringen kunne betraktes som lav.
Det er dermed behov for et oppdatert kunnskapsunderlag, samt å vurdere relevansen av de vitenskapelige studiene på området ut fra en norsk samfunnskontekst.
Formålet med studien var:
- Gi en systematisk kunnskapsoppsummering av forskning om effekter av ulike myndighetsintervensjoner for forebygging av arbeidsrelatert helseskade
- Gi en vurdering om det er tiltak/intervensjoner som er særlig egnet for forebygging av helseskade i små- og mikrobedrifter
- Gi en vurdering av hvor relevante funnene er med hensyn til norsk samfunnskontekst
Funn i studien
I studien fant forskerne dokumentasjon for at håndhevelse av lovbestemmelser gjennom tilsynsvirksomhet har sammenheng med økt etterlevelse av lovkrav og redusert hyppighet av arbeidsskader. Litteraturen var begrenset når det gjelder effekter av andre typer myndighetstiltak og andre typer utfall som arbeidsmiljøeksponeringer og arbeidsrelaterte sykdommer.
Følgende sammenhenger ble avdekket:
- Moderat evidens for at innføring av nye lovbestemmelser har statistisk sammenheng med reduksjon i arbeidsskadehyppighet (5 studier)
- Sterk evidens for at tilsyn med sanksjonstrussel har statistisk sammenheng med reduksjon i arbeidsskadehyppighet (13 studier)
- Begrenset evidens for at veiledende/rådgivende tilsyn har statistisk sammenheng med reduksjon i arbeidsskadehyppighet (3 studier)
- Moderat evidens for at tilsyn med sanksjonstrussel har statistisk sammenheng med økt etterlevelse av lovkrav (5 studier)
- Moderat evidens for at forebyggende program har statistisk sammenheng med reduksjon i arbeidsskadehyppighet (3 studier)
Kunnskapsoppsummeringen gir et bilde av hvilke strategier som er virkningsfulle med hensyn til å forebygge arbeidsrelaterte helseskader, og danner derigjennom et underlag for at norske arbeidslivsmyndigheter kan vurdere sin virkemiddelbruk og tilpasse denne på en mest mulig effektiv måte. Dette gir Arbeidstilsynet et sammenligningsgrunnlag for å vurdere sin tilsynsvirksomhet og -metodikk.
Kunnskapsoppsummeringen danner et utgangspunkt for en fremtidig intervensjonsstudie hvor man ser på effekten av ulike tilsynsstrategier for å redusere helseskade blant norske yrkesaktive.
Ekstern samarbeidspartner:
Arbeidstilsynet ved overlege Yogindra Samant