Arbeidsmiljø handler nettopp om selve arbeidet, hvordan det organiseres, gjennomføres og planlegges. Dette legger grunnlaget for gode resultater, høy motivasjon og produktivitet. Et godt arbeidsmiljø er altså grunnleggende for jobbskaping.
På NHOs nylig gjennomførte årskonferanse ble søkelyset rettet mot jobbskaping – som avgjørende for fremtidens velferdsstat. Arbeid er et grunnleggende element i velferdsstaten, og det knyttes til positive verdier – slik som sosial inkludering, aktiv deltakelse, verdighet og selvrespekt. Et arbeidsliv i utvikling vil gi mange endringer fremover, både små og store. Også arbeidsmiljøutfordringene kommer til å bli annerledes i takt med endringer og ny jobbskaping.
Et godt organisert arbeidsliv med kollektive tariffavtaler, få og store hovedorganisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med jevnbyrdighet mellom partene, har bidratt til høy konkurransekraft og yrkesdeltakelse, gode velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid. Det er også nødvendig for jobbskaping – noe vi kanskje ser spesielt i krevende tider slik som disse.
– Med pandemien og uroen i dag er det en ting som gjelder: Jobb, jobb, jobb, sa Ole Erik Almlid, NHOs administrerende direktør, på årskonferansen.
– Samarbeid, tillit og jobb til folk er nødvendig for å skape et stabilt og trygt samfunn. 2020 har vært vanskelig for mange og det blir tøft også i 2021. Samtidig ser vi at mange bedrifter ønsker å skape arbeidsplasser og har tro på fremtiden, sa Almlid.
Gode forutsetninger for jobbskaping
I en kommentar til dette fremhever Hans-Christian Gabrielsen i LO at dersom arbeidsplassene som skapes skal vare, utvikles og være produktive, er et godt arbeidsmiljø en nøkkelfaktor.
– Et godt arbeidsmiljø bidrar sterkt til et gode for både arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, nemlig lavt sykefravær. En ledelse som tar i bruk det vi vet fungerer for å skape et godt arbeidsmiljø, er gull verdt. Det samme er en ledelse som tar sine ansatte på alvor slik at de kan bidra til produktivitet og til et godt arbeidsmiljø gjennom medvirkning og medbestemmelse, sier Gabrielsen.
Han legger til at Norge har sterke forskningsmiljøer som kan bidra til å synliggjøre verdien av partssamarbeid gjennom medvirkning og medbestemmelse og ikke minst hva som skal til for å utvikle og vedlikeholde et godt arbeidsmiljø i enhver virksomhet.
– Det norske samfunnet burde derfor ha de aller beste forutsetningene for å skape nye og videreutvikle eksisterende arbeidsplasser som gir trygghet for alle arbeidstakere.
Kompetanse som konkurransefordel
Statsminister Erna Solberg løftet kompetanse og kompetanseheving som grunnleggende for å kunne skape jobber og tok til orde for en kunnskapssatsing for å kunne omstille og utvikle det arbeidslivet vi har – i møte med utfordringene vi står foran. Ikke bare knyttet til en pandemi, men også knyttet til utviklingen i velferdsstaten, bærekraftmål og digitaliseringen av samfunnet.
– De vi allerede har ansatt er en del av løsningen. Vi må jobbe mye mer systematisk med etter- og videreutdanning for alle de som er en del av arbeidslivet i dag, sa statsminister Erna Solberg på NHOs årskonferanse.
Med kompetansetrygghet vil virksomhetene og de ansatte være trygge på at de har riktig kompetanse og kunnskap til å både utvikle virksomheten og seg selv.
– Fremtidens arbeidstaker er deg, meg og alle de som er over seksti og vel så det, samt de unge hipsterne. Kort sagt er fremtidens arbeidstaker flest mulig. Det handler om å ha flest mulig i arbeid. Velferdsstaten er viktig for Norge – og bra for alle, og det er selve arbeidet som er drivkraften i dette. Arbeidsmiljøet er det som smører dette maskineriet, sier direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pål Molander.
Viktig å jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøet
Norske virksomheter er i verdenstoppen på arbeidsmiljø. Likevel er arbeidsmiljøet en undervurdert årsak til sykefravær og frafall. Det ligger et potensial der til å jobbe enda bedre med arbeidsmiljø. Det vil kreve en mer kunnskapsbasert tilnærming. Alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer. Derfor er det så viktig å jobbe kunnskapsbasert og differensiert med det som er et forbedringspotensial i hver enkelt bedrift.
Norge har en høyt utdannet og kunnskapsrik arbeidsstyrke. Molander mener det er en av våre største konkurransefordeler sett opp mot andre land, sammen med et godt over gjennomsnittet digitalisert samfunn.
Ved STAMI forskes det på hvilke arbeidsmiljøforhold gir gode forutsetninger for produktive ansatte som trives og er motiverte for å bidra til verdiskaping bedriftene de jobber i.
– I Norge kjennetegnes arbeidslivet blant annet av at folk har en høy grad av kontroll over eget arbeid. Det betyr at norske arbeidstakere har mye frihet i hvordan de utfører arbeidet, innenfor de rammer som er satt av arbeidsgiver, påpeker STAMI-direktøren.
Norske ledere utøver mye bemyndigende ledelse, hvor arbeidstaker i tillegg til å få delegert et ansvar også får delegert ressurser til å gjøre jobben. Dette gir dermed mulighet til å bestemme hvordan jobben skal gjøres, og det vet vi fra forskningen at er positivt.
Hvis du har høy grad av kontroll i arbeidet, kan det også bli stilt høyere krav til deg uten at det nødvendigvis utgjør noen helserisiko. Det motsatte, altså høye krav uten høy grad av kontroll, vet vi medfører risiko.
Nyskaping er også en omstilling
– Arbeidslivet er i stor endring – og da vil også arbeidsmiljøet endre seg. Vi må fokusere på det vi driver med på jobb. Det vi skaper sammen på jobb. Produksjonen til virksomhetene. Det blir viktig å spisse innsatsen på det som gir og skaper verdi. Da trenger vi jobber. At det skapes jobber og at folk slipper til. Det gir grunnlag for god helse, trivsel og motivasjon, men også for godt arbeid og god butikk, sier Molander videre.
Både høy kompetanse og omstillingsevne antas å bli enda viktigere framover – blant annet på grunn av internasjonal arbeidsdeling, teknologisk utvikling og digitalisering samt automatisering. Norsk arbeidsliv vil i tiden fremover ha stort behov for ny og oppdatert kunnskap om sammenhengene mellom arbeid og helse, og hvordan dette spiller inn på sykefravær, frafall fra arbeidslivet, jobbengasjement og produktivitet.
Forskning viser at omstilling er krevende for ansatte, og at helsen påvirkes – men at dette kan forebygges gjennom riktig arbeidsmiljøfokus – blant annet gjennom forutsigbarhet og støttende ledelse.
– Kompetanse og økt kunnskap om arbeidsmiljø vil gi god grobunn for å lykkes med å skape jobber og sikre at folk blir i dem, konkluderer Molander.
Se opptak av NHOs årskonferanse 2021: