I pionertiden for norsk oljeutvinning på 1970- og 80-tallet var neppe kjemikalieksponering og helse det som fikk mest oppmerksomhet.

Men oppmerksomheten rundt arbeidsmiljøet og mulige helsefarer i oljenæringen har økt de siste tiårene, og regjeringen har uttalt at Norge skal være verdensledende på HMS i petroleumsvirksomhetene. Nettopp derfor er Kreftregisteret nå i gang med et nytt prosjekt som skal forske på kreft blant oljearbeidere på plattformer i Nordsjøen, men også kartlegge andre helseplager de har fått.

Forskerne vil bruke data fra helikoptertransport til og fra offshoreinstallasjoner, for å identifisere personer som har vært offshore fra 1980-tallet og frem til i dag. Denne nye kohorten blir et godt verktøy for videre studier av blant annet kreftrisiko ved benzeneksponering, oppgir Kreftregisteret på sine nettsider.

Helseplager blant oljearbeiderne:

* Kreft
* Utmattelse
* Nevrologiske skader
* Astma/allergi
* Overfølsomhet
* Depresjon
* Dårlig hukommelse
* Smerter i kroppen
* Søvnproblemer
* Hudplager

 

Benzen øker kreftrisikoen

Når det snakkes om kreft blant oljearbeidere, kommer fort ordet benzen opp. Benzen er et kreftfremkallende og arvestoffskadelig stoff som finnes naturlig i olje- og gassreservoarer.

− Det er dokumentert gjennom forskning at oljearbeidere har forhøyet risiko for enkelte kreftformer sammenlignet med den øvrige norske befolkningen og at risikoen for enkelte typer lymfe- og blodkreft ser ut til å øke i takt med økende benzeneksponering, sier Raymond Olsen, som er forsker ved STAMI og leder et prosjekt om eksponeringsmålinger blant oljearbeidere.

Målet med prosjektet, som har fått navnet BioBen, er å finne ut om eksponering for benzen kan kartlegges like godt, eller bedre, med urinprøver (biologisk overvåking) som med luftprøver. Bakgrunnen er nyere studier som viser at benzen kan forårsake kreft hos mennesker ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt.

 

Benzen

Benzen er kreftfremkallende stoff som tas opp i kroppen både via luft og via eksponering på hud. Benzen blir deretter skilt ut enten uforandret som benzen i urin, i utåndingsluft eller bli omdannet i leveren til forskjellige typer nedbrytningsprodukter.

 

I Bioben-prosjektet vil forskerne undersøke om S-fenylmerkaptursyre (U-SPMA) – som er et nedbrytningsprodukt av benzen i kroppen som skilles ut i urin – og benzen i urin som biologiske markører for yrkeseksponering for benzen er et godt alternativ til luftprøvetaking.

− En ny lavere grenseverdi for benzen på 0,2 ppm, innført fra 1. juli 2021, medfører at flere arbeidstakere kan utsettes for benzeneksponeringer som ligger over grenseverdien. Derfor må flere arbeidstakere enn tidligere overvåkes med hensyn på benzeneksponering, sier Olsen.

Grenseverdier angir maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode. I dag er grenseverdien til benzen en femtedel av det den var tidligere.

Ressurskrevende metoder

Dagen beste praksis for å måle benzeneksponering i arbeidsmiljø innebærer at arbeidstakere går med prøvetakingsutstyr montert på kroppen gjennom hele arbeidsdagen. Det er svært ressurskrevende.

− Når eksponeringsgrenseverdien for benzen har blitt lavere må eksisterende metoder for å måle benzen i både luft og urin forbedres. STAMI er derfor i gang med å utvikle nye metoder for å måle benzen i urinprøver, og undersøke om det er et fullgodt alternativ til luftprøver, sier Olsen.

Dette skal testes ut blant 400 arbeidere både offshore og på landanlegg.

Ny kunnskap om vernebekledning

Det brukes mye verneutstyr i oljebransjen, og BioBen-prosjektet skal også bidra til å kontrollere at det fungerer.

− I prosjektet måler vi det som faktisk tas opp i kroppen, ikke eksponeringen utenfor verneutstyret. Dermed fanger vi opp om verneutstyret blir brukt og om det beskytter slik det er tiltenkt og om bruken er tilstrekkelig. Feil bruk kan også avdekkes, påpeker forskeren.

Dette finnes det lite forskning om fra før og vil være viktig kunnskap for oljeselskapene.

Trond M Schei er HMS-direktør i ConocoPhillips og mener BioBen-prosjektet er viktig for den globale oljeindustrien.

− Grenseverdien for benzen i luft er senket og det er derfor viktig å få verifisert at biologiske monitoreringsmetoder kan benyttes på lavere eksponeringsnivåer. Dette gjelder både benzen metabolitten S-PMA og umetabolisert benzen i urin, kommenterer han.

ConocoPhilips er ett av åtte operatørselskaper på norsk sokkel som STAMI samarbeider med i BioBen-prosjektet.

40 prosent puster inn forurensinger

I Norge vil potensiell benzeneksponering primært være knyttet til arbeid i norsk olje- og gassindustri, samt ved raffinerier, landanlegg og drivstoffterminaler. I tillegg vil brannmenn som slukker branner potensielt bli eksponert for benzen som følge av termisk nedbrytning av ulike materialer som brenner. Ifølge Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 kan tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) viser at 23 prosent av Norges sysselsatte puster inn forurensinger i luften i sin arbeidshverdag. Blant dem a som jobber med olje/gassutvinning er tallet 40 prosent.