Hjem Nyheter Ny doktorgrad: Skiftarbeid, fatigue og hje[..]

Ny doktorgrad: Skiftarbeid, fatigue og hjerte-karbelastninger hos pleiere, piloter og kabinbesetning

Utvidet arbeidstid er spesielt belastende dersom det ikke er tilstrekkelig tid til hvile mellom arbeidsøktene, noe som ser ut til å være av betydning for sammenhengen mellom lange arbeidsøkter og negative helse- og sikkerhetsutfall.

Kontakter

Publisert

  • 8. juni 2020

I en ny doktorgrad ser Elisabeth M. Goffeng, forsker fra STAMI på lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder i ulike yrkesgrupper:

– Formålet med denne studien har vært å undersøke om lange arbeidsdager og komprimerte arbeidsperioder representerer risikofaktorer for feilhandlinger og for økt hjerte-karbelastning blant pleiere, flygere og kabinbesetningsmedlemmer, sier Elisabeth Goffeng som disputerte ved UIO 11. juni.

Skiftordninger påvirker biologiske og sosiale rytmer, søvn, restitusjon og døgnrytmer

Arbeidsrelatert fatigue er definert som ekstrem tretthet og redusert funksjonsevne under og ved slutten av arbeidsdagen, og kan oppstå dersom det er utilstrekkelig tid til hvile og restitusjon mellom skift og arbeidsperioder. Fatigue har vært en medvirkende faktor til ulykker, skader og dødsfall i mange sammenhenger. Arbeidsulykker og feilhandlinger innen luftfart og helsevesen kan, i tillegg til å skade den ansatte, representere en risiko for tredjeparter, som passasjerer og pasienter. Eksponering for stressende hendelser vil fremkalle reaksjoner i hjerte- og karsystemet, og lange arbeidsdager kan utgjøre en ekstern stressor.

Hvile, restitusjon og funksjon

Blant pilotene fant vi en signifikant sammenheng mellom høy arbeidsmengde og tegn på økt kardiovaskulært stress, som gjaldt for hele arbeidsperioden. Blant kabinbesetningen fant vi at økt søvnlengde før en arbeidsdag, og lengre varighet av hvilepauser i løpet av arbeidsdagen medførte en signifikant reduksjon av slik belastning. Øvrige funn tyder på at deltakere fra alle tre gruppene fikk restituert seg godt etter de lange arbeidsdagene og den komprimerte arbeidsperioden.

Resultater fra de nevropsykologiske testene viste ingen signifikante endringer mht prestasjon i noen av yrkesgruppene.  Vi fant imidlertid en signifikant økt reaksjonstid med økende antall flyvninger som var inkludert i arbeidsperioden, mens presisjonsnivået forble uendret- hos både flygere og kabinbesetningsmedlemmer.

Arbeid, skift og jobbinnhold

– Ulike funn i de tre yrkesgruppene indikerer at arbeidstimer og skiftordninger bare forklarer noen av svarmønstrene i studien, og at forhold knyttet til jobbinnhold også ser ut til å være relevante prediktorer for hhv kardiovaskulært stress og fatigue.  Det er derfor behov for ytterligere forskning for å undersøke det komplekse samspillet mellom ulike faktorer som kan bidra til slike utfall, sier Goffeng videre.

Om studien

Vi målte hjerteratevariabilitet (HRV) på alle deltakerne under arbeid, fritid og søvn. Som et uttrykk for fatigue hos piloter og kabinbesetning, ble antall feiltrykk, presisjon og reaksjonstid registrert gjennom to nevropsykologiske tester: Sustained Attention to Response Task og Attentional Capture Task.  Blant helsepersonell viste HRV-variablene tegn på signifikant høyere belastning på hjerte-karsystemet (kardiovaskulært stress) gjennom hele den første arbeidsdagen sammenliknet med den fjerde.

Bakgrunnsinformasjon om deltakerne ble innhentet ved spørreskjema før oppstart, og gjennom arbeids- og søvndagbøker i løpet av arbeidsperioden. Datainnsamlingen blant pleierne ble gjennomført vår og høst 2014, blant kabinbesetningsmedlemmene vår og høst 2015, og blant flygerne i løpet av høsten 2015, samt vår og høst 2016 og våren 2017.

Elisabeth Goffeng disputerte digitalt torsdag 11. juni. Prøveforelesning kl 16.00 og disputas kl. 18.00.

Følg UIOs digitale disputas 11. juni fra kl 16.00

Få nyhetsbrev
Lukk