STAMI-rapport nr. 5/2013. Det er behov for økt kunnskap om årsaker til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Hovedmålet med forskningen i dette prosjektet var å studere sammenhenger mellom IA-programmet og langtidssykefravær (> 8 uker) (LS). I tillegg ønsket vi å identifisere betydningen av psykososiale og fysiske arbeidsforhold og bransjespesifikke arbeidsmiljøbelastninger for sykefraværsrisikoen.
Dataene er tilgjengelige offentlige registre kombinert med data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) fra 2000-2001. Studiepopulasjonen i undersøkelsen var 10 995 yrkesaktive personer som hadde deltatt i helseundersøkelsen. De offentlige registrene var Forløpsdatabasen for Trygd (FD-Trygd), Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF), Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) og NAVs IA-register. Vi beregnet risiko for langtidssykefravær (LS), definert som minst ett sykefravær på minst 8 uker i oppfølgingsperioden, som varte fra 2001 til 2005. Alle analyser ble gjort separat for kvinner og menn.
Vi fant at kvinner hadde en høyere risiko for langtidsfravær enn menn, men kjønnsspesifikke forskjeller mellom ikke-IA-ansatte og IA-gruppene var generelt små. Totalt, 43,2% /41,6% av kvinnene og 22,3% / 24,3% av mennene (IA / ikke-IA, henholdsvis) hadde minst ett LS i oppfølgingsperioden. Blant kvinner i IA-bedrifter, sammenlignet med ikke- IA-bedrifter, jobbet en større andel i helsesektoren (38,5% vs 21,4%), hadde skift eller nattarbeid (19,3% vs 9,2%), eller tungt fysisk arbeid (15,8% vs 9,1%), mens en lavere andel var 60 år (19,6% vs 25,5%). Det var også systematiske forskjeller mellom IA- og ikke-IA gruppene i disse variablene for menn. Kvinner som arbeidet i helsesektoren hadde høyest LS-risiko. For menn med IA sysselsetting, ble den høyeste LS-risikoen observert i sekundærnæringen, i tung tertiær industri og i helsesektoren. For menn i ikke-IA gruppen hadde næringen tung tertiær høyest LS-risiko etterfulgt av sekundærnæringen og utdanningssektoren. Å ha skiftarbeid, nattarbeid eller roterende skift økte LS-risikoen og sterkest økning for menn i ikke-IAgruppen. LS-risikoen for personer med tungt fysisk arbeid og arbeid med mye gåing og løfting var 30% høyere hos kvinner og mer enn fordoblet hos menn sammenlignet med kvinner og menn med stillesittende arbeid.
I en multivariat modell var statistisk signifikante risikofaktorer for LS følgende; lav utdanning (sterkest hos menn), skiftarbeid / nattarbeid eller å jobbe roterende skift (sterkest hos menn i ikke-IA-gruppen), og tungt fysisk arbeid eller arbeid som involverer mye gåing og løfting (kun for menn og sterkest i ikke-IA gruppen). Studien kunne likevel ikke vise signifikant lavere risiko for langtidsfravær for ansatte i IA-bedrifter, men dette kan forklares med at bransjene ikke fordeler seg tilfeldig på ansatte i IA-bedrifter og ikke-IA-bedrifter.