Nyere studier viser at benzen kan forårsake kreft hos mennesker ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt. Dette har medført at det i EU-systemet nylig har blitt foreslått å redusere grenseverdien for benzen i arbeidsmiljøet til entyvendedel av gjeldende grenseverdi (som vil si at grenseverdien reduseres fra 1 ppm til 0,05 ppm (gjennomsnitt over 8 timer)). En ny lavere grenseverdi vil medføre at flere arbeidstakere enn tidligere vil ha benzeneksponeringer som ligger over grenseverdien og at flere arbeidstakere må overvåkes med hensyn til benzeneksponering.
I Norge vil potensiell benzeneksponering primært være knyttet til arbeid i norsk olje- og gassindustri, samt ved raffinerier, landanlegg og drivstoffterminaler. I tillegg vil brannmenn som slukker branner potensielt bli eksponert for benzen som følge av termisk nedbrytning av ulike materialer som brenner.
Ser etter enklere og bedre praksis for måling
Dagen beste praksis for å måle benzeneksponering i arbeidsmiljø innebærer at arbeidstakere går med prøvetakingsutstyr montert på kroppen gjennom hele arbeidsdagen. Dette er en veldig ressurskrevende måte å undersøke mange personer samtidig. Det er derfor behov for å undersøke om det finnes andre og mindre ressurskrevende strategier for å overvåke benzeneksponering. STAMI vil derfor undersøke om for eksempel urinprøver (biologisk overvåking) kan være et godt alternativ til dagens beste praksis. Dette skal testes ut blant 400 arbeidere både offshore og på landanlegg.
Benzen er kreftfremkallende stoff som tas opp i kroppen både via luftbåren eksponering og via eksponering på hud. Benzen vil deretter bli skilt ut enten uforandret som benzen i urin eller i utåndingsluft eller bli omdannet i leveren til forskjellige typer nedbrytningsprodukter.
Forskere vil undersøke om S-fenylmerkaptursyre (U-SPMA) (som er et nedbrytningsprodukt av benzen i kroppen som skilles ut i urin) og benzen (U-Ben) i urin som biologiske markører for yrkeseksponering for det kreftfremkallende stoffet benzen er et godt alternativ til luftprøvetaking.
Sammenligning av resultater vil gi svar
Studien vil ha spesielt fokus på yrkeseksponering for lave luftkonsentrasjoner av benzen (< 0,1 ppm). For å oppnå dette vil studien undersøke konsentrasjonen av U-SPMA og U-Ben i urinen før arbeidet, i løpet av og etter arbeidsdagen hos arbeiderne. Parallelt vil den gjennomsnittlige konsentrasjonen av benzen i arbeidsluften bli bestemt ved at arbeideren bærer prøvetakingsutstyr montert på kroppen gjennom den samme arbeidsdagen.
Konsentrasjoner av U-SPMA og U-Ben vil deretter bli sammenlignet med gjennomsnittlig konsentrasjonen av benzen i luft.
Samtidig vil også andre ikke-yrkesrelaterte-kilder til benzeneksponering som for eksempel røyking bli nøye vurdert, siden røykere vil ha høyere bakgrunnsnivåer av U-SPMA og U-Ben enn ikke røykere.
Prosjektet vil generere ny kunnskap om:
- Strategier for å måle eksponeringer for lave konsentrasjoner (< 0,1 ppm) av benzen i arbeidsmiljøet.
- Benzeneksponering ved flere typer arbeidsoppgaver enn det som tidligerer har vært kartlagt.
- Sammenhengen mellom gjennomsnittskonsentrasjoner av benzen i luft bestemt med følsomme prøvetakingsmetoder og konsentrasjoner av U-Ben og U-SPMA målt i urin.
- Biomonitorering av urinmetabolittene U-Ben og U-SPMA kan være fremtidens strategi for overvåke benzeneksponering i forhold til en ny og lavere grenseverdi for benzen.
- I tillegg vil resultatene fra kartleggingene av benzeneksponering hos prosjektets samarbeidspartnere bli benyttet av det enkelte selskap i deres forebyggende arbeid for å redusere eksponering for benzen.
Prosjektet er forhåndsgodkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Status på prosjektet
Prosjektet har i perioden 2019-2022 gjennomført syv store prøvetakingskampanjer, hvorav to offshore og fem på landanlegg. Prøvetakingskampanjene har blitt gjennomført i forbindelse med arbeid under vedlikeholdsstanser og ved normal drift.
Det har totalt blitt samlet inn komplette sett med luftprøver og urinprøver fra 380 personer (hvorav 95 personer offshore og 285 personer på landanlegg). Alle resultater i prosjektet ble rapportert tilbake til samarbeidspartnere i juni 2023. De vitenskapelige artiklene fra prosjektet vil bli sendt inn i 2024 og 2025.
Økonomiske bidragsytere:
AkerBP ASA (https://www.akerbp.com/)
Equinor Energy AS (https://www.equinor.com/)
ConocoPhillips Skandinavia AS (http://www.conocophillips.no/)
Lundin Norway AS (https://lundin-norway.no/)
Neptune Energy Norge AS (https://www.neptuneenergy.com/)
A/S Norske Shell (https://www.shell.no/)
Vår Energi AS (https://varenergi.no/no/)
Wintershall Dea Norge AS (https://wintershalldea.no/nb