Kreftsykdom har store konsekvenser – for den som rammes, for pårørende, og for samfunnet. Kostnadene viser seg både som tapt livskvalitet og økonomiske tap, både for den enkelte og for fellesskapet. Behandlingsutgifter og frafall fra arbeidslivet kan i siste instans true velferdssystemet. Det samme gjelder pårørende som kan oppleve redusert livskvalitet og være borte fra jobb.
Med andre ord: Kreft koster – og forebyggingspotensialet for arbeidsrelatert kreft er betydelig.
Flere forskningsmiljøer har identifisert ulike kreftformer som i dag skyldes yrkeseksponering. Det er fortsatt mange ulike kreftformer hvor en i dag ikke vet nok om årsakene til sykdommen og hvor stort bidraget fra yrkeseksponering er. For å kunne sette inn ressursene til forebygging på en best mulig måte behøves derfor mer kunnskap.
Næringer og yrker som er spesielt utsatt for kreft
Vi finner de fleste tilfellene i typisk mannsdominerte næringer, slik som industri og utvinning av mineraler, transport og lagring, bygge- og anleggsvirksomhet samt utvinning av olje og gass, med typiske yrker som rørlegger, bygningsarbeider og anleggsarbeider, mekaniker og tømrer mf.l.
Siden det tar mange år fra eksponering starter til kreft kan oppdages og behandles, er det nødvendig å tenke langsiktig på forebygging av yrkesbetinget kreft.
Noen årsaker til kreft er kjente – andre vet vi fortsatt lite om
Lungekreft er den kreftformen hvor flest tilfeller kan assosieres med yrkeseksponering, og det er beregnet at om lag ett av fem lungekrefttilfeller blant menn i Norge kan tilskrives yrkeseksponering. Dette utgjør rundt 350 nye årlige tilfeller av lungekreft. Kvarts, asbest, dieseleksos, og en rekke andre kjemiske stoffer og industriprosesser er erkjent som sikkert kreftfremkallende hos mennesker.
En annen kreftform er lungehinnekreft (mesoteliom), som nesten utelukkende skyldes asbesteksponering. Den store andelen asbestrelatert kreft skyldes eksponering før forbudet mot bruk av asbest i 1980. Men asbesteksponering fortsetter på grunn av inngrep i eldre bygninger der det giftige stoffet fortsatt finnes. En særskilt gruppe arbeidstakere som river eller resirkulerer eldre bygg er spesielt vernet mot asbest i dagens regelverk. Vedlikehold og fornyet søkelys på farene ved asbest må til for å forebygge at nye generasjoner eksponeres for asbest og dermed står i fare for å utvikle lungehinnekreft om 30-60 år.
Ultrafiolett stråling (UVR) er klassifisert som kreftfremkallende, og eksponering for UV-stråling er en av de vanligste arbeidsrelaterte kreftfremkallende eksponeringene og knyttes bla til kreftformer som melanom, basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom.
Både internasjonalt og nasjonalt er det stort fokus på denne typen eksponering, og det anbefales også internasjonalt at arbeidsplasser følger sikkerhetsinstrukser som forebygger UV-indusert hudkreft.
Både plateepitelkarsinom og melanom er de kreftformene som øker raskest i Norge, og Norge er et av landene med høyest forekomst av melanom i Europa. Typiske yrker som er eksponerte, er yrker som veksler mellom inne og utearbeid. Eksempler på slike yrker er blant annet gartnere, sjøfolk og fiskere, skogsarbeidere, jordbrukere, politi, brannkonstabler og transportarbeidere m.fl. Det finnes også enkelte kjemikalier som øker risikoen for melanom ved yrkesmessig hudkontakt med stoffene.
Andre yrkesrelaterte kreftformer av betydning, men med lavere forekomst, er nese/bihulekreft, strupekreft og blærekreft. Også brystkreft, prostatakreft og tarmkreft sees på som mulig yrkesrelatert grunnet nattarbeid og forstyrrelser i den biologiske klokken. Dette vil bli gjenstand for mer årsaksforskning i årene som kommer.
Det er likevel mange stoffer vi fortsatt ikke vet nok om, og hvor det både pågår forskning på eksponering og mekanismer. Samtidig er det behov for mer forskning i yrkespopulasjonene.
Nasjonal kreftstrategi
Regjeringen lanserte nylig en nasjonal kreftstrategi – Felles innsats mot kreft. En strategi som også retter blikket mot forebygging.
Skal en lykkes med å redusere arbeidsrelatert kreft gjennom å styrke systematisk HMS-arbeid – må det bygge på god kunnskap. Kunnskap om kreftfremkallende stoffer, årsakssammenhenger og eksponering muliggjør et systematisk HMS-arbeid. Med bruk av denne kunnskapen vet en bedre hva en skal kartlegge, risikovurdere og forebygge.
Uten denne kunnskapen vil en ikke kunne lykkes med å redusere kreftforekomst i fremtiden ut fra et gjennomført godt systematisk HMS-arbeid i dagens arbeidsliv. Og kunnskap må vi utvikle løpende i samarbeid med de beste miljøene i både Norge og internasjonalt.