Rapporten er resultatet av prosjektet «Eksponering for løsemidler ved billakkering og biloppretting», som ble startet som en av de bransjerettede satsingene for strategisk innsamling av data til EXPO, den nasjonale databasen for kjemiske eksponeringsmålinger.
Den nasjonale databasen for luftbåren eksponering, EXPO, er et nasjonalt register for arbeidsluftmålinger utført i norsk arbeidsliv, opprettet for å gi økt kunnskap om eksponering i arbeidslivet. EXPO har som formål å fremme gode arbeidsforhold for arbeidstakeren gjennom kjennskap til sammenhenger mellom kjemisk eksponering og helse. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har fått ansvaret for å utvikle og drifte databasen. Det er tre hovedmekanismer for datafangst i databasen:
- Frivillig registrering via registreringsløsningen EXPO Online av data fra yrkeshygieniske målinger i norske virksomheter
- Registrering av eksponeringsmålinger i norske virksomheter som utføres av STAMI, enten i FoU-prosjekter eller som tjenesteyting
- Strategiske forskningsprosjekter, EXPO- prosjekter, rettet mot utvalgte bransjer ‘
EXPO Online er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Direktoratet for arbeidstilsynet (AT) og Petroleumstilsynet (PTIL), forankret hos Arbeids- og sosialdepartementet, ved Arbeidsmiljø og sikkerhetsavdelingen (AMS). EXPO Online er bedriftens eget arkiv over resultater fra eksponeringsmålinger i forbindelse med sitt arbeid med arbeidsmiljøet hvor bedriftens selv registrerer sine eksponeringsmålinger.
Målet med dette EXPO-prosjektet var å kartlegge dagens eksponering for løsemidler ved billakkering og biloppretting.
– Prøvetakingen viste generelt lave nivåer av løsemidler i forhold til gjeldende grenseverdi ved arbeid med billakkering og biloppretting. Enkelte arbeidsoppgaver, som sliping og sparkling viser høyere eksponering. Generelt var gjennomsnittlig eksponeringen høyest for arbeid i blanderom, forklarer Pål Graff, som er forsker ved STAMI og en av forfatterne av rapporten.
Redusert eksponering
Frem til begynnelsen av 90-tallet var eksponeringen for løsemidler ved billakkering høy, og medførte også en del helseplager hos ansatte som jobbet med billakkering. Disse helseplagene kunne være hodepine og svimmelhet, men også kroniske skader som løsemiddelrelatert hjerneskader.
Fra 90-tallet har eksponeringen blitt redusert. Årsaken er økt bruk av verneutstyr og bedre egnete lokaler, økende bruk av vannbaserte produkter.
Viktig med god nok beskyttelse
Ved biloppretting foregår det en rekke ulike operasjoner før delene lakkeres. I flere av disse operasjonene kan det også forekomme bruk av løsemidler.
Eksempler på slike arbeidsoperasjoner er silikonfjerning og sparkling. Ved ulike skadeverksteder brukes ulike typer kjemikalieblandinger og ulike lakker. Det ble derfor bestemt i prosjektet å analysere en rekke ulike løsemidler i alle prøvene som ble samlet inn i løpet av prosjektet.
Utvalget av løsemidler ble bestemt etter en gjennomgang av hvilke kjemikalier som ble brukt i ulike arbeidsmoment ved to ulike verksteder.
Forskerne analyserte disse forbindelsene: 2-propanol, 4-metyl-2-pentanon, aceton, alifater (C3-C6, C7-C8, C9-C11), butanon, etanol, etylbenzen, xylen, butanol, butylacetat og toluen samt at det ble beregnet additiv faktor.
I dette prosjektet var bedriftene selv ansvarlige for å gjennomføre målingene etter veiledning fra STAMI.
Dosimeterprøvetakeren skulle ikke brukes ved arbeid i lakkboks, da det ved den typen arbeid konsekvent ble benyttet åndedrettsvern.
Prøvene ble etter eksponering sendt til STAMI for analyse.
Alle prøvene ble analysert på to ulike kolonner (polar TCEP 50 m x 0,25 mm, df 0,40 µm og upolar HP-5 25 m x 0,32 mm, df 1,05 µm) for å kvalitetssikre identifisering og kvantifisering av de ulike komponentene.
– Det er viktig å være bevisst på at enkelte arbeidsoppgaver kan gi høyere eksponering og sikre tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakerne ved utførelse av denne typen arbeidsoppgaver, konkluderer Graff.