Tall fra STAMI viser at 3,4 prosent av sysselsatte i Norge oppgir i 2019 at de kan lukte eller puste inn støv eller røyk fra metaller i sin arbeidshverdag.
Andelen eksponerte er redusert siden 2006, men uendret siden 2016. Blant metallarbeidere, mekanikere og byggearbeidere er det over 24 prosent som oppgir slik eksponering.
Eksponering for metaller og metallforbindelser skjer for eksempel ved arbeidsoperasjoner som sveising, sandblåsing av metallholdige overflater eller arbeid i industrier hvor man framstiller metaller fra malmer og mineraler.
Få studier om temaet
På 1970-tallet ble man oppmerksom på at svært høye konsentrasjoner av aluminium i hjernen gir skader, men dette var blant pasienter med nyresvikt som fikk tilført aluminium i høye konsentrasjoner fordi dialysevæsken inneholdt aluminium.
Dette førte til at man begynte å diskutere om aluminium i lave doser kan være en medvirkende årsak til nevrodegenerative sykdommer. Aluminium som inhaleres, slik som ved yrkeseksponering, absorberes trolig i større grad enn via mat og drikke.
Selv om så mye som åtte prosent av jordskorpen består av aluminium, er det få studier som har sett på mulige lette effekter på nervesystemet etter eksponering for aluminium i arbeid.
Fant ingen sammenheng
I denne studien var målet å undersøke om man fant lette effekter på nervesystemet (nevropsykologiske funksjoner) hos arbeidstakere som er eksponert for aluminium.
− Studien ga ingen klare, konsistente funn som tyder på at aluminiumseksponering på jobb henger sammen med slike lette nevropsykologiske effekter, sier STAMI-forsker Rita Bast-Pettersen, som står bak studien.
Hun legger til at det var en svak tendens til dårligere prestasjoner på tester som målte tempo ved informasjonsbearbeiding, og en liten tendens til svakere ytelser på hukommelsestester for arbeidstakere som er utsatt for aluminium.
Testet aluminiumseksponerte arbeidstakere
Studien som STAMI nå har gjennomført, er en såkalt systematisk kunnskapsoppsummering. Den oppsummerer funn fra 24 tilgjengelige artikler som handler om lette effekter på nervesystemet hos arbeidstakere som er eksponert for aluminium.
I en systematisk kunnskapsoppsummering (også kalt litteraturgjennomgang) samler, vurderer og oppsummerer man all tilgjengelig forskning på et gitt tema for å få oversikt over tidligere forskning, kunne se på sammenhenger og finne kunnskapshull.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer representerer et balansert og fullstendig bilde av den samlede kunnskapen, og er derfor ansett som den mest pålitelige formen for vitenskapelig studie.
Kunnskapsoppsummeringer kan vise sammenhenger som er tydelige, eller ikke tydelige, og forteller oss noe om hva vi med stor grad av sikkerhet kan si at henger sammen med hva, og hva vi med noe mindre grad av sikkerhet kan si noe om.
I alle de 24 studiene var det gjennomført nevropsykologiske tester på aluminiumseksponerte arbeidstakere. Testene er sensitive metoder for å oppdage subtil funksjonssvikt i nervesystemet.
−Man kan for eksempel teste evnenivå, hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon, språk, planleggings- og organiseringsevne og motoriske og sensoriske ferdigheter, forklarer Bast-Pettersen
Hun konkluderer med at det begrensede antallet studier på dette feltet gjør det vanskelig å trekke en klar konklusjon om yrkesmessig eksponering for aluminium øker risikoen for endret nevropsykologisk funksjon.