Denne artikkelen ble først publisert i STAMIs årsmagasin, Arbeid og Helse, i 2020.
Det er delte meninger om hvilken effekt IA-avtalen egentlig har. Men de fleste vil være enige i at sykefravær, uførhet og frafall fra arbeidslivet koster dyrt, både for de som rammes og for samfunnet som helhet.
Ifølge NHO ligger sykelønnen i Norge rundt 60 milliarder kroner årlig. Når tall fra NAV kan fortelle oss at det totale sykefraværet i Norge i 4. kvartal 2019 lå på 6,0 prosent (sesong- og influensajusterte tall, før korona), betyr det at selv små reduksjoner i sykefraværet kan spare samfunnet for enorme summer.
Varierende virking
Ett mål som kan tyde på at avtalen fungerer, er om en IA-virksomhet får ned sykefraværet sitt etter å ha signert en IA-avtale.
I en fersk studie fra STAMI undersøkte forsker Therese Hanvold effekten av den gamle IA-avtalen på langtidssykefraværet blant virksomheter i Norge. Det gjorde hun ved å studere forskjeller i sykefravær fra år 2000, før den første IA-avtalen kom, til 2005 da avtalen hadde vart noen år.
Studien viste at det var store forskjeller mellom bransjer når det gjaldt i hvilken grad IA-avtalen var et effektivt virkemiddel i sykefraværsarbeidet. Det var også tydelig at IA-avtalen så ut til å ha ulik effekt ut fra virksomhetens størrelse.
– For eksempel viste studien at IA-avtalen hadde en positiv effekt for store virksomheter innen helse- og omsorgssektoren, mens virksomheter som signerte IA-avtalen innenfor bygg og anlegg, ikke så noen effekt på langtidssykefraværet, forklarer Hanvold.
Hun understreker at studien baserer seg på data og evaluering av den gamle IA-avtalen, men at resultatene peker på hvor viktig det er å tilpasse det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet til hver enkelt bransje og næring. Slik kan bransjens arbeidsmiljøutfordringer tydeliggjøres og tiltakene bedre tilpasses de muligheter og begrensninger hver virksomhet har.
– Det er bra at bransjefokuset er inkludert i den nye IA-avtalen, nå som den gjelder hele arbeidslivet, sier Hanvold.
Mer kunnskap om det som virker
Så hva kan vi egentlig gjøre for å treffe bedre med tiltak som gagner flest mulig arbeidstakere i flest mulig bransjer?
– Et viktig bidrag er å skaffe mer kunnskap om hva som faktisk virker, mener Ingrid Sivesind Mehlum, som er avdelingsoverlege ved STAMIs avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi.
I tillegg leder hun et prosjekt som handler om å finne hvilken effekt IA-avtalen har. Prosjektet gjøres i samarbeid med forskere ved Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi ved Universitet i Oslo/Oslo Universitetssykehus. Målet er å gi ny kunnskap om effekten av konkrete tiltak for å få sykefraværstallene ned og antall folk i jobb opp.
Rett metode er viktig
En måte prosjektet skal gjøre det på, er å bruke nyutviklede metoder som er tilpasset oppgaven.
I Norge brukes store ressurser til å samle data om helse og velferd, men mye av den potensielle kunnskapen som ligger i de nasjonale registrene, blir ikke utnyttet på grunn av manglende kompetanse i avansert statistikk. Bak IA-prosjektet står et sterkt team av nasjonale og internasjonale eksperter, med god kjennskap til fagfeltet og høy metodekompetanse.
– Vi ser svakheter ved metodene i flere av de tidligere studiene som har prøvd å finne ut om IA virker eller ikke. Man har for eksempel sammenlignet bedrifter med og uten IA-avtale uten å ta tilstrekkelig hensyn til ulikheter som kjønn, alder, bransje og størrelse på bedriftene, forklarer Mehlum.
De nye og tilpassede metodene de tar i bruk i prosjektet, gjør at forskerne i mye større grad kan uttale seg om årsakssammenhenger. Som for eksempel hva IA-avtalen har å si for videre arbeidsdeltakelse og bruk av trygdeytelser.
– For oss forskere er jo kunnskap om årsakssammenhenger alltid det ultimate målet! skyter Mehlum inn.
Bruker data fra NAV
Gjennom den nye IA-avtalen som gjelder fra 2019-2022, har alle virksomheter tilgang til IA-virkemidler.
– Hvis vi skal kunne si noe om effekten av IA, må vi sammenligne bedrifter som har IA-avtale med de som ikke har det, forklarer Mehlum.
Derfor bruker IA-prosjektet data fra før 2018, da det fortsatt var et skille mellom virksomheter med og uten avtale.
Prosjektet er basert på to store grupper, som innen forskning kalles kohorter. Den ene kohorten består av 626 928 personer født i Norge mellom 1967-1976. Den andre kohorten inkluderer i underkant av fire millioner personer bosatt i Norge mellom 2000 og 2010.
Forskerne henter også data fra en rekke nasjonale registre.
Blant annet fra NAV om virksomheters IA-status (om de har inngått IA-avtale og eventuelt når) og bruk av IA-virkemidler. Dataene sammenlignes på individnivå. Forskerne ser på mennesker som jobber i IA-bedrifter versus ikke-IA-bedrifter.
I en av studiene ser de på hvordan det går med mennesker som har vært i et sykefravær og som kommer tilbake til arbeid – og som ikke hadde sykefravær året før.
– Vi følger de som er i denne situasjonen i 500 dager og ser på hvordan de fordeler seg etter at de kommer tilbake til arbeid, om de blir værende i arbeid eller går ut i fulltidssykefravær eller gradert sykefravær, eller til arbeidsløshet eller utdanning. Vi undersøker også om det er forskjeller mellom kvinner og menn og er spesielt interessert i muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, som ligger bak store deler av sykefraværet, forklarer Mehlum.
Tyder på positiv effekt
IA-prosjektet skal vare til 2023. Men allerede nå har prosjektgruppa begynt å se konturene av noen ganske interessante resultater. For eksempel at blant de som jobber i virksomheter med IA-avtale, er det en større andel som blir værende i arbeid etter et sykefravær, enn blant personer i virksomheter uten IA-avtale.
De som er tilknyttet en IA-bedrift har altså høyere arbeidsdeltakelse når de kommer tilbake i arbeid. I tillegg er tallene på fullt sykefravær lavere og gradert sykefravær høyere enn i virksomheter med IA-avtale.
– Det ser dermed ut til at ansatte i IA-virksomheter i større grad benytter gradert sykmelding, framfor full sykmelding, sammenlignet med ansatte i virksomheter uten IA-avtale, sier Mehlum. Forskerne finner også lavere tall på uførhet når personene følges opp i 500 dager.
– Dette er foreløpige resultater, som kan tyde på at den forrige IA-avtalen hadde en positiv effekt. Men jeg understreker at det er for tidlig å konkludere helt ennå. Det må flere undersøkelser til, klargjør Mehlum.
Henter inn internasjonal kunnskap
Internasjonalt samarbeid er viktige stikkord i IA-prosjektet. Spesielt tett er samarbeidet med forskningsmiljøer ved Columbia University i New York, Erasmus-universitetet i Rotterdam og det finske arbeidsmiljøinstituttet. De ligger langt fremme når det gjelder studier om forventet tid i arbeidslivet.
– Dette er lite studert i Norge, og noe vi ønsker å jobbe mer med, poengterer Mehlum.
Apropos internasjonale samarbeid. IA-prosjektet nyter også godt av STAMIs deltakelse i en stor internasjonal satsing – EPHOR – som undersøker betydningen arbeidsforhold har for helse.
Satsingen er et unikt og ambisiøst europeisk samarbeidsprosjekt bestående av 19 partnere fra 12 europeiske land. Målet er å bidra til en bedre forståelse av det komplekse samspillet mellom de mange faktorer folk utsettes for på jobb gjennom et arbeidsliv og en rekke sykdommer.
Prosjektet utvikler også verktøy for myndigheter, forskere og bedriftshelsetjenester, slik at det blir lettere for ulike aktører å sette inn gode tiltak for å redusere konsekvensene av helseplager som skyldes det vi utsettes for på jobb.
Mye av kunnskapen som kommer ut av forskernes internasjonale samarbeid, inkluderes i IA-prosjektet. Mehlum er ikke i tvil om at det styrker prosjektet.
– Dessuten er det utrolig spennende og lærerikt å jobbe internasjonalt. Det er så mange flinke folk der ute, og det nyter STAMIs prosjekter godt av, sier overlegen. Hvordan kan IA-prosjektet bidra til at tiltakene i IA-avtalen blir mer treffsikre?
– Nå er IA rullet ut til alle, under bred politisk enighet. Men det er ingen garanti for at enigheten står seg ved neste korsvei. Å finne ut om tiltakene i avtalen om inkluderende arbeidsliv virker er viktig kunnskap som dette prosjektet skal finne ut av. Sånn sett kan det faktisk få betydning for fremtidig IA-samarbeid mellom partene, mener Mehlum.
Hun slår engasjert ut med armene før hun fortsetter.
– Vi skal finne ut om IA-avtalen har effekt, hvilke tiltak som har effekt og hvilke grupper de har effekt for. Mer kunnskap om det vil helt klart bidra til å gjøre tiltakene mer treffsikre i fremtiden. Det trenger den norske velferdsstaten.