Hva er arbeidstakere som puster inn mye dieseleksos utsatte for?

Tre studier er nylig blitt publisert om dette emnet. Studiene viser blant annet at arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler har høyere nivå av DNA-skade i blodcellene, og at dieseleksos kan omdanne normale lungeceller til kreftlignende celler.

– Det er bemerkelsesverdig at arbeidstakere som er utsatt for dieseleksos på dagens nivå i Norge også har økt skade på DNA, sier Iselin Rynning, en av forskerne bak studiene.

Dieseleksos når langt ned i lungene

Det som kan være så spesielt skadelig med dieseleksos, er at når de luftbårne partiklene i dieseleksos pustes inn, kan de nå langt ned i lungene.

– Disse partiklene kan skade lungevevet og hjerte- og karsystemet, forklarer Iselin Rynning, som er medforfatter i to av de tre nylig publiserte artiklene.

Dieseleksospartikler består av en kjerne av elementært karbon med ulike skadelige stoffer som for eksempel tjærestoffer (PAH) og små mengder av svovel, nitrater og metaller bunnet til overflaten. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg de skadelige stoffene til lungene. Nylig har eksponering for utslipp av dieseleksos på arbeidsplassen blitt inkludert i EU sitt direktiv for kreftfremkallende- og gen-skadelige stoffer.

Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er høyt eksponert

I den første studien har forskerne målt nivåer av dieseleksos i arbeidsatmosfæren i utvalgte norske industrier. Som markør av dieseleksos-eksponering ble luftkonsentrasjoner av elementært karbon og nitrogendioksid målt. I målingene fant forskerne ingen høyere verdier enn norsk grenseverdi . De nye studiene antyder likevel at eksponeringen kan være helseskadelig.

Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er mye eksponert for dieseleksos.

– De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av elementært karbon ble funnet i primær aluminiumsproduksjon, etterfulgt av tunnelferdigstilling. Ferdigstillere jobber blant annet med elektriske installasjoner og vann- og frostsikring i tunneler før disse kan tas i bruk, forteller forsker Balazs Berlinger.

Konsentrasjon av nitrogendioksid var høyest ved gruvedrift i underjordiske gruver og blant ferdigstillerne.

– Hvis man sammenligner de målte konsentrasjonene ved ferdigstilling av tunneler og konsentrasjoner funnet i andre norske industrier, man kan si at ferdigstillere er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for dieseleksos i Norge, sier Berlinger.

Økt DNA-skade

I den andre studien studerte forskerne biomarkører for yrkeseksponering for dieseleksos. Slike markører er molekyler, som sier noe om hvordan kroppen reagerer på et stoff på et tidlig tidspunkt. Biomarkører brukes for å få informasjon om hva som skjer i kroppen og til å indikere kilden til eksponering. Formålet er å kunne forebygge en fremtidig negativ helseeffekt.

I studien ble blodprøver fra en gruppe ferdigstillere og en gruppe referansepersoner analysert. Resultatene viste at ferdigstillere har et høyere nivå av DNA-skade i blodcellene (PBMC) i form av tjærestoffer som er bundet til DNA (DNA-addukter), sammenliknet med referansegruppen.

– Dette kan tyde på at eksponeringen de utsettes for på jobb, potensielt kan påvirke helsen, forteller Iselin Rynning.

Hun forteller videre at tobakksrøyking også er kjent for å gi opphav til slike addukter, men selv blant røykere var nivået av addukter i blodcellene høyere hos ferdigstillere. Blant røykere har DNA-addukter sammenheng med risiko for kreft.

Uttrykket av epigenetiske markører i form av mikroRNA, som er viktige for regulering av cellens gener, ble også målt.

– Vi fant at molekyler som kan ha betydning for kreft er forandret blant ferdigstillere, noe som støtter opp om resultatene for DNA-skade. Studien sier ikke noe om i hvilken grad tunnel-ferdigstillere har forhøyet kreftrisiko per se og mer kunnskap kreves for å kunne si noe om potensielle helseeffekter, påpeker Rynning.

Kreftlignende celler

Med henblikk på å studere kreftmekanismer assosiert med eksponering for dieseleksos, ble det videre gjennomført forsøk hvor humane lungeceller ble dyrket i laboratoriet. Disse cellene ble eksponert for dieselpartikler over lang tid (15 uker). Resultatet av dette var en økt dannelse av celler som var i stand til å danne kolonier av transformerte, kreftliknende celler.

– Vi fant at disse nye cellene hadde fått særtrekk, som er typiske for kreftceller når det gjelder uttrykk av gener og proteiner som har sammenheng med betennelsesreaksjoner og nedbryting av for eksempel tjærestoffer, utdyper Rynning. Dette er den første studien som viser at dieselpartikler kan omdanne normale humane lungeceller til kreftliknende celler i laboratoriet.

Samlet gir studiene ny og viktig kunnskap om mulig helserisiko ved dagens yrkeseksponering for dieseleksos.

– Våre studier viser at det bør etterstrebes virkemidler for ytterligere reduksjon av nivåene for dieseleksos i arbeidsatmosfæren for å forebygge yrkesskade, vurderer Iselin Rynning.