Vold og trusler på arbeidsplassen utbredt i deler av arbeidslivet

Det kommer fram i den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og helse 2021 fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og i tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA).

Andelen som oppgir å ha blitt utsatt for vold/trusler var 7,1 prosent i 2019. Dette tilsvarer 187 000 personer. I alt 2,4 prosent oppgir å ha blitt utsatt for vold som har gitt synlige merker. Kvinner (11 prosent) er mer utsatt enn menn (4,2 prosent), og de yngre aldersgruppene er mer utsatt enn de eldre.

De som har blitt utsatt, rapporterer at det all hovedsak er snakk om trusler og/eller vold på arbeidsplassen fra klienter, elever eller pasienter. Det er sjelden at det er kollegaer eller overordnede som er opphav til trusler eller vold.

Helse- og omsorgssektoren utsatt

I helse- og omsorgssektoren er forekomsten av vold og trusler høy, spesielt blant ansatte på sykehjem/pleie- og omsorgsinstitusjoner, men også blant ansatte på sykehus og i hjemmetjenesten. Forekomsten av vold og trusler er også høy i politi og vaktyrker, blant servitører, i undervisningssektoren og i barnehage/SFO.

− Selv om enkelte episoder objektivt sett er mer alvorlig enn andre episoder, så vil den subjektive opplevelsen ha betydning for hvorvidt en person opplever negative helsekonsekvenser på kort eller lang sikt, sier Tom Sterud, forsker ved STAMI.

Nyere studier viser forebyggingspotensial

Sterud er førsteforfatter for to nye vitenskapelige studier som bidrar til å belyse sammenhengen mellom ubehagelige konflikter, trusler/ voldshandlinger, mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet under arbeid og risiko for en økning av psykiske helseplager og legemeldt sykefravær.

Den første studien viste en klar sammenheng mellom uønsket seksuell oppmerksomhet, mobbing og ubehagelige konflikter på arbeidsplassen og økt risiko for å utvikle symptomer på psykiske plager over tid. Den andre studien viste en klar sammenheng mellom det å oppleve trusler/vold, mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet og høyere risiko for legemeldt sykefravær året etter. Totalt kunne henholdsvis 5 og 8 prosent av tilfellene med lavt sykefraværsnivå (≤ 16 dager i løpet av ett år) og høyt sykefraværsnivå (> 16 dager i løpet av ett år) tilskrives negative sosiale handlinger på arbeidsplassen.

Slike studier er viktige fordi de peker på forebyggingspotensialet knyttet til spesifikke arbeidsmiljøfaktorer i norsk arbeidsliv.

– Studiene underbygger at det fortsatt er et betydelig forebyggingspotensial knyttet til å redusere forekomstene av disse arbeidsmiljøproblemene ute på norske arbeidsplasser. Slike studier er viktige fordi de peker på forebyggingspotensialet knyttet til spesifikke arbeidsmiljøfaktorer i norsk arbeidsliv. Dette gir et kunnskapsgrunnlag som myndigheter, parter og virksomheter kan bruke for å gjøre prioriteringer i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, sier forskeren.

Eksempler på det motsatte

Han forklarer videre at det er vanskelig å si noe sikkert om endringer innen enkeltyrker.

− Antallet respondenter som oppgir at de utsettes for vold eller trakassering er for de fleste yrker nokså få, og dette gjør det vanskelig å konkludere om endringene er reelle, eller et uttrykk for tilfeldig variasjon fra måling til måling, sier han.

Selv om tallene viser en generell økning, finnes det også eksempler på det motsatte. For gruppen vernepleier/sosialarbeider har det vært en tydelig nedgang på 11 prosentpoeng i forekomsten av vold og trusler siden forrige Faktabok.  Dette er en stor yrkesgruppe, og det er en stor andel som rapporterer om vold/trusler.

− Endringen er såpass stor, og større en det man skulle forvente utfra tilfeldig variasjon fra måling til måling, så det er ikke urimelig å anta at dette indikerer en faktisk nedgang i forekomsten av vold/trusler, sier Sterud.

 − Vi har ikke data som kan bidra til å forklare hvorfor det har det har vært en nedgang, men vold og trusler er en arbeidsmiljøfaktor som vi også tidligere har løfte fram som et viktig arbeidsmiljøproblem i deler av arbeidslivet, sammen med Arbeidstilsynet, poengterer han.