Tunneler kan bores med tunnelboremaskiner (TBM) hvor berggrunnen konstant bores ved at store kuttedisker indenterer berggrunnen. I denne prosessen dannes finfordelt mineralstøv som arbeidstakere i tunnelen kan eksponeres for. Det er få studier som omhandler dette temaet, og eksponeringen er avhengig av berggrunnen hvor det bores.
Hva skal prosjektene undersøke?
I Oslo bores det nå to vannforsyningstunneler ved bruk av TBM hvorav en er en råvannstunnel og den andre er en rentvannstunnel. STAMI har derfor to pågående prosjekter hvor vi utfører luftprøvetaking i begge tunnelene. Tunnelene går gjennom berggrunn som er annerledes enn det som er undersøkt i tidligere studier. Sammensetningen av mineraler i støvet som arbeiderne utsettes for vil derfor være forskjellig sammenlignet med det som er undersøkt tidligere. Størrelsesfordelingen av partiklene kan også være annerledes enn ved boring gjennom harde bergarter.
I tillegg til mineralpartikler kan det også være andre kilder til eksponering i tunnelen, for eksempel oljetåke og eksponering fra betongstøpte dekker som kontinuerlig installeres ettersom tunnelen drives frem. Tunneldriving med TBM er ventet å bli mer brukt i årene som kommer og det er viktig å få kunnskap eksponeringer som følge av denne måten å drive tunnel på i forskjellige geologiske soner.
Slik vil eksponeringen måles
I prosjektene vil eksponeringen i tunnelene undersøkes på forskjellige tidspunkter underveis i tunneldrivingen. Jevnlige målekampanjer gjør det mulig å se på reproduserbarheten av eksponering over tid og variasjonen i eksponeringen for individuelle arbeidere (intravariabilitet).
Når målekampanjene pågår vil arbeidere i tunnelen vil bære personbårent utstyr som respirable sykloner. Gravimetri og kvartsundersøkelser vil utføres på de innsamlede prøvene. Det kan også bli aktuelt med kjemisk analyse med induktiv koblet plasma massespektrometri (ICP-MS) i noen områder. For å få en mest mulig helhetlig karakterisering av aerosolen ønsker vi å ta i bruk multikomponentanalyse ved røntgendiffraksjon (XRD).
Stasjonært utstyr som partikkeltellere og en større kaskade impaktor kan benyttes til detaljerte undersøkelser av størrelsesfordelinger. Målingene kan underveis gi grunnlag for støvreduserende tiltak og justeringer i arbeidsprosessen.
Hvorfor trenger vi kunnskap om dette?
Norge er et land som er avhengig av tunneler for å få en velfungerende infrastruktur.
Det er ventet at bruken av TBM til tunneldriving vil øke de kommende årene og dermed at flere arbeidstakere vil kunne eksponeres. Det er viktig at STAMI har kunnskap om eksponeringen for tunnelarbeiderne.
Selv om arbeidstokken som spesifikt jobber med tunnelboring med TBM i dag er begrenset, er det 82 000 sysselsatte i Norge som arbeider innenfor anleggsvirksomhet. Dette innbefatter grunnarbeider, bygging av veier, broer og tunneler. For alle disse gruppene oppgir 60% at de kan puste inn støv, røyk, gass eller kjemikalier i sitt arbeid og forurensinger i arbeidsluften er en av faktorene hvor denne gruppen er høyt utsatt. Å studere eksponeringsnivåer og mineralsammensetning ved tunnelboring gir dermed ikke bare informasjon som benyttes spesifikt ved TBM, men kan også bidra til mer kunnskap for anleggsvirksomhet generelt.
På kort sikt kan eksponering for mineralstøv gi luftveisplager og på lengre sikt kols og kreft. Siden eksponeringen kan være kompleks er det viktig å få kunnskap om hvilke eksponeringer arbeiderne har og å identifisere ved hvilke typer arbeid eksponeringen skjer. Å få bedre kunnskap om eksponeringen vil bidra til å komme med konkrete tiltak som kan redusere og hindre eksponering.
Eksterne samarbeidspartnere: Prosjektet delfinansieres gjennom bidrag fra Norges Geotekniske Institutt (NGI), som igjen har en avtale med byggherren Oslo kommune.