Perspektivmeldingen 2024 tar opp et tema som har blitt mye diskutert i arbeidsmiljøforskning; en stadig eldre befolkning, lave fødselstall og færre i arbeidsfør alder som kan bidra til å sikre den finansielle bærekraften til velferdssamfunnet. For å sikre fremtidens velferd, må vi blant annet få flere til å stå lengre i arbeid. Det har blitt forsket mye på eldre arbeidstakere og deres motivasjon og evne til å stå i arbeid frem til og etter pensjonsalder. Forskning har vist at arbeidsrelaterte eksponeringer både kan «pushe» eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet og bidra til at flere står lengre i arbeid. De fleste studiene har derimot sett på eksponeringer rett før eller under studieperioden. De har dermed ikke tatt i betraktning det komplekse samspillet mellom arbeidsdeltakelse, arbeidseksponeringer og arbeidshelse gjennom arbeidslivet, og hvordan disse påvirker hverandre. De siste årene har noen studier begynt å belyse denne problemstillingen, men studiene er fra andre land og dermed ikke helt representativt for den norske yrkesbefolkningen.
Formålet med prosjektet er å bruke jobbeksponeringsmatriser (JEMs) og STAMIs register-baserte Nor-Work kohort for å se på arbeidsrelaterte livsløpseksponeringer og arbeidsdeltakelse og frafall (helserelatert og ikke helserelatert) blant eldre arbeidstakere.
Vi vil også undersøke om eksponeringer tidlig i arbeidslivet har en varig effekt på senere arbeidsdeltakelse. Nor-Work inneholder arbeids- og yrkesdata tilbake til 1960 og verktøy for å oversette og imputere yrkeskoder, noe som gjør kohorten særlig godt egnet til å studere arbeidsrelaterte livsløpseksponeringer.
Prosjektgruppen inkluderer samarbeidspartnere i Finland og Danmark som bidrar med erfaring fra lignende studier, samt en sterk gruppe på STAMI som har bygget opp kunnskap om metoder som er egnet for problemstillingen.