Etter pandemien har mange aktører i samfunnet diskutert ulike aspekter ved arbeid hjemmefra, og det finnes mange ulike varianter og løsninger på hvordan slikt arbeid blir organisert. Samtidig har vi hatt lite kunnskap tilgjengelig om hvordan bruken av hjemmekontor påvirker arbeidslivet i en ny normalsituasjon.
STAMI gjennomførte også en kunnskapsoppsummering om dette temaet i 2021. Konklusjonen den gang var at det ikke er forskningsbasert grunnlag for å trekke slutninger om eller på hvilken måte arbeid hjemmefra påvirker ansattes helse og sentrale faktorer i arbeidsmiljøet.
I en ny kunnskapsoppsummering om hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse gir STAMI en oversikt over ny aktuell forskning på temaet. Flere viktige arbeidsmiljøfaktorer har nå blitt undersøkt, og flere studier fra nordiske land har kommet til.
Kort oppsummert
- Arbeid hjemmefra fremstår som et sammensatt fenomen som kan gi både negative og positive konsekvenser.
- Oppdateringen viser at de tre anbefalingene fra forrige oppsummering fortsatt er gjeldende og styrkes av den nye forskningslitteraturen på området: Bruk av hjemmekontor bør
– være basert på frivillighet
– ligge på et begrenset antall dager i uken
– ta hensyn til at arbeidet må være egnet for å utføres hjemmefra - Flere artikler tyder på at en moderat grad av arbeid hjemmefra kan ha positive virkninger på helse og arbeidsmiljø, mens det å jobbe ofte eller kun hjemmefra kan ha negative virkninger.
- Et tydelig funn er knyttet til arbeid hjemmefra utenfor normal arbeidstid, som ser ut til å ha en utelukkende negativ virkning på arbeidsmiljø og helse.
- Arbeidsmiljøfaktorer vi vet er viktige i det generelle arbeidsmiljøet bør ligge til grunn når arbeid hjemmefra skal organiseres. Slike faktorer kan for eksempel være rolleuklarhet/rollekonflikt, støttende ledelse, krav og kontroll og balanse mellom jobb og privatliv.
- Virksomhetene bør balansere tilbudet om fleksibilitet med å opprettholde gode arbeidsmiljø, som innebærer erfaringsutveksling, konstruktive samarbeid, produktivitet og kontinuitet, på selve arbeidsplassen.
- Fremover blir det viktig for virksomhetene å skape en tydelig felles forståelse rundt forventninger og avgrensninger ved bruk av hjemmekontor.
Med hjemmekontor menes kontorarbeid som utføres av ansatte i virksomheter/organisasjoner. Kunnskapsoppsummeringen omhandler ikke selvstendig næringsdrivende eller studenter.
Med arbeidsmiljø menes de psykososiale aspektene av arbeidet. Kunnskapsoppsummeringen inkluderer ikke studier av fysiske eller ergonomiske sider ved hjemmekontorarbeid.
Med helse menes alle typer kroppslige og psykiske helseeffekter som er studert i forbindelse med hjemmearbeid.
Hovedformålet med denne gjennomgangen var å undersøke om det var publisert nye vitenskapelige artikler som studerte sammenhenger mellom arbeid hjemmefra, arbeidsmiljø og helse siden 2021-rapporten. Vi ønsket å gi en oversikt over antall studier, studienes karakteristikker, relevante forhold som var undersøkt og eventuelle sammenhenger som ble funnet.
Undersøkelsen ble gjort ved å gjennomføre et systematisk litteratursøk i internasjonale forskningsdatabaser. Dette var et justert søk basert på søkeprinsippene fra 2021-rapporten. Vi søkte etter vitenskapelige artikler publisert etter 2021.
Søk og utvalg av artikler ble gjort i to omganger:
- For artikler med data innhentet i kontekstene «normalsituasjon før pandemien» og «underveis i pandemien», inkluderte vi longitudinelle studier der deltagerne ble fulgt og målt flere ganger over tid. Dette var for å følge opp funn fra 2021-rapporten, hvor det ble vist til behov for denne type data for i større grad å kunne gi svar om sammenhenger over tid.
- For artikler med data innhentet i konteksten «normalsituasjon etter pandemien» inkluderte vi i tillegg også tverrsnittsundersøkelser, der deltagernes eksponering for arbeid hjemmefra og utfall var målt samtidig, og kun én gang. Dette fordi det mangler grunnleggende kunnskap om «ny normal» og vi derfor valgte å søke bredere etter informasjon for denne perioden.
Kategoriseringen av hvilken kontekst data var innhentet i (før-, underveis-, eller etter pandemien) ble gjort ut fra en samlet vurdering basert på hvordan artikkelforfattere selv beskrev situasjonen.
Etter fjerning av dubletter, resulterte søket i 4857 artikler til vurdering ut fra de forhåndssatte kriteriene. Vår gjennomgang identifiserte 37 vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrifter om arbeid hjemmefra, arbeidsmiljø og helse publisert etter 2021. I alle publikasjonene har forskerne fulgt deltakerne over flere måletidspunkter. Tre artikler baserte seg på data innsamlet i Norge. Av andre nordiske land var tre fra Finland, og én fra Danmark. Fra Europa fant vi fem artikler fra Storbritannia, tre fra Tyskland, tre fra Nederland, én fra Portugal, én fra Sveits og én artikkel som hadde data fra deltakere i fem ulike europeiske land (Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania). Det resterende datamaterialet var innsamlet i Japan (5), USA (4), Australia (3), Kina (1), Canada (1), Thailand (1) og Sør-Korea (1).