Den teknologiske og digitale utviklingen gjør at vi kan utføre stadig flere arbeidsoppgaver uavhengig av geografisk plassering. Dette har gitt oss nye måter å organisere arbeidet på, som for eksempel å jobbe hjemmefra en eller flere dager i uka. STAMI har gjennomført en systematisk kunnskapsoppsummering om hvordan slike fjernarbeidsløsninger påvirker helse og arbeidsmiljø.
Kort oppsummert
- Det har betydning om ordningen med hjemmekontor er frivillig eller ikke. Valgfrihet gir økt jobbtilfredshet.
- Hjemmekontor kan ha negativ effekt på balansen mellom arbeid og fritid. Tidligere studier har vist at når denne balansen forstyrres, øker risikoen for både fysiske og psykiske helseplager og tanker om å bytte jobb.
- Å kunne veksle mellom arbeid hjemmefra og arbeid i virksomhetens lokaler ser ut til å være gunstigere enn å jobbe hjemmefra mesteparten av uka.
- Hjemmekontor kan føre til en opplevelse av isolasjon, fordi man mister ressurser, utviklingsmuligheter og profesjonell støtte. Dette kan igjen gi lavere produktivitet, mindre utnyttelse av kompetanse, økt stress og høyere turnover.
- Noen arbeidstakere opplever høyere jobbtilfredshet og produktivitet på hjemmekontor. Dette gjelder i første rekke dem som har komplekse, konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver eller oppgaver som krever lite samarbeid med andre.
- Arbeidstakere som har mer rutinepregede eller samarbeidskrevende oppgaver, opplever ikke høyere jobbtilfredshet eller produktivitet på hjemmekontor.
Med hjemmekontor menes kontorarbeid som utføres av ansatte i virksomheter/organisasjoner. Kunnskapsoppsummeringen omhandler ikke selvstendig næringsdrivende eller studenter.
Med arbeidsmiljø menes de psykososiale aspektene av arbeidet. Kunnskapsoppsummeringen inkluderer ikke studier av fysiske eller ergonomiske sider ved hjemmekontorarbeid.
Med helse menes alle typer kroppslige og psykiske helseeffekter som er studert i forbindelse med hjemmearbeid.
Kunnskapsoppsummeringen om fjernarbeid hjemmefra, arbeidsmiljø og helse bygger på en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning fra årene 2010-2020. Rapporten ble publisert våren 2021.
Det ble gjort to litteratursøk i seks databaser: Scopus, PubMed, Medline, Embase, PsycInfo og Amed. Alle engelskspråklige, fagfellevurderte, publiserte primærstudier med kvantitative data som ble funnet, ble inkludert i studien. Av totalt 3354 publikasjoner ble 299 vurdert som relevante for videre gjennomgang. Ingen av studiene var fra de skandinaviske landene.
For å vurdere den metodologiske kvaliteten til hver enkelt publikasjon, brukte arbeidsgruppen et vitenskapelig kvalitetssikret verktøy som kalles Newcastle-Ottowa Quality Assessment Scale (NOS). Utvelgelsen av relevante publikasjoner ble gjort etter forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. 53 av de 299 studiene ble vurdert til å ha god nok kvalitet.
For å få en helhetlig oversikt over evidensgrunnlaget, det vil si hvor sikker man kan være på at hjemmearbeid faktisk påvirker de forskjellige helse- og arbeidsmiljøfaktorene som ble studert, benyttet arbeidsgruppen verktøyet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE).