STAMI har gjennomført en systematisk kunnskapsoppsummering som gir en kunnskapsstatus på feltet, og sammenstiller hva vi i dag vet om dokumenterte sammenhenger.
Gir grunnlag for prioritering av tiltak
I tillegg til selve oppsummeringen, er det gjort en vurdering av evidensgrad eller evidensstyrke, det vil si hvor sikker man kan være på at det faktisk er den studerte arbeidsmiljøfaktoren som er årsak til muskel- og skjelettplage (konklusjonens «holdbarhet» eller «styrke»).
Rapporten inneholder også eksempler på resultater fra studier som har bidratt til en dokumentert sammenheng. Dette er kunnskap som kan bidra til å illustrere risikofaktorer, og angi hvilke eksponeringsnivåer som kan være av betydning ved risikovurderinger.
Samlet sett utgjør kunnskapsoppsummeringen et viktig underlag for prioritering av risikoreduserende tiltak.
Kort oppsummert
Det er funnet sterkest mulig evidens for en sammenheng mellom:
- manuell håndtering (spesielt løft) og muskel- og skjelettplager i nakke/skulder/arm, rygg og hofteartrose
- kraftkrevende manuell håndtering alene og muskel- og skjelettplager i underarm og hånd
- arbeid med nakken foroverbøyd og nakkeplager
- foroverbøyd stilling i overkroppen og ryggplager
- kombinasjon av foroverbøyd stilling og/eller rotasjon/sidebøyning og ryggplager
- arbeid med armene hevet (spesielt med albue over skulderhøyde) og skulderplager
- kne/huksittende arbeid og kneartrose
- PC-bruk med tastatur/mus og musbruk alene og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
- arbeid med vibrerende verktøy og vasospastiske symptom (hvite fingre) og sensonevrale symptom på hendene
Det er funnet tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom:
- manuell håndtering og kneartrose
- manuell håndtering og skiveforandringer i ryggen
- dra/skyveoppgaver og skulderplager
- forflytning av pasienter og ryggplager
- arbeid i ikke-nøytrale stillinger i håndledd og plager i underarm og hånd
- arbeid med armene hevet og nakkeplager
- kne/huksittende arbeid og ryggplager
- statisk muskelaktivering i nakken og nakkesmerter
- arbeid med tastatur og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
- arbeid med støtte for underarmen og akutte plager i nakke/skulder og arm
- fysisk tungt arbeid og skulderplager, kne/hofteartrose og ryggplager
- repetitivt manuelt arbeid og plager i nakke/skulder og arm
- helkroppsvibrasjon (herunder kjøring av transportmiddel) og ryggplager/isjiassymptom
- arbeid med vibrerende verktøy og nakke-/skuldersmerter samt karpal tunnel syndrom (CTS)
De fleste typer jobber har sammensatte eksponeringer, og arbeidsoppgaver varierer dessuten over tid. Det vil derfor alltid være knyttet noe usikkerhet til forskningsfunn om sammenhengen mellom arbeid og helse. Når flere store studier av høy kvalitet viser entydige funn, er det likevel dokumentasjon for å si at funnene har sterkest mulig evidens. Hvis dokumentasjonen er noe svakere, men fortsatt av god kvalitet, konkluderer forskerne med tilstrekkelig evidens.
På oppdrag, og finansiert av, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, utarbeidet en arbeidsgruppe på STAMI en kunnskapsstatus i 2008, Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser, som oppsummerte de risikofaktorer som kom frem i vitenskapelige studier av høy kvalitet.
Arbeidsgruppen videreutviklet søkeprofilen fra 2008 og gjennomførte nye søk i 2011 og 2015. Søket i 2011 ble gjort fra tidspunkt for opprettelse av de forskjellige søkebasene, og frem til 27/5 2011. Deretter ble samme profil brukt for oppdateringssøk. Det siste søket gikk frem til 15/11 2015.
Inklusjons- og eksklusjonskriteriene ble laget med tanke på å kunne påvise spesifikke risikoforhold i arbeidet. Søkene ble begrenset til studier med design som kunne skille mellom eksponering og effekt over tid, fordi forskerne ønsket å se på eksponering som en mulig prediktor for effekt.
Studiedesignene inkluderte prospektive eller retrospektive kohortstudier, case-controlstudier og intervensjonsstudier. Den største del av forskningen på dette området utgjøres imidlertid av tverrsnittstudier. Tverrsnittsdesign tilfredsstiller ikke krav om å kunne trekke konklusjoner om risikoforhold, og vi har ikke gjort en systematisk kritisk litteraturgjennomgang av studier med slik design.