For å opprettholde levedyktige trygdesystemer, har myndighetene i mange vestlige land ønsket å øke arbeidsdeltakelse og redusere frafall fra arbeidslivet. For eksempel ved å gjennomføre pensjonsreformer for å øke pensjonsalderen.
I tillegg har myndigheter satt i gang tiltak for å redusere frafall fra arbeidslivet på grunn av sykefravær og uførepensjonering.
Det har imidlertid vist seg at det ikke nødvendigvis fører til økt arbeidsdeltakelse.
− Dette viser at det er viktig å undersøke overganger mellom ulike «tilstander», som arbeid, arbeidsledighet, sykefravær, uførepensjon og pensjonering. Da er det lettere å forstå hva som påvirker disse tilstandene, og hvilken tilknytning man har til arbeidsmarkedet, sier STAMI-forsker Suzanne Merkus.
Kvinner arbeider kortest
Hun har bidratt i en ny studie der målet var å tallfeste varigheten av arbeidsdeltakelse og årsakene til tapte arbeidsår i Norge, basert på kjønn og utdanningsnivå.
I studien analyserte de registerdata fra Statistisk sentralbyrå over perioden 2000 til 2015. De hadde med fem alderskohorter som ble fulgt i ti år: personer som fylte 20, 30, 40, 50 og 60 år mellom 2000 og 2005.
− Vi fant at både menn og kvinner tilbrakte mesteparten av tiden i arbeid. Likevel arbeidet kvinner i gjennomsnitt ett år mindre enn menn per kohort. Etter hvert som kohortene ble eldre, endret årsakene til tapte arbeidsår seg fra utdanning og økonomisk inaktivitet, til sykefravær og uførepensjon. Denne trenden var sterkere for kvinner enn for menn, forklarer Merkus.
Personer med lavere utdanning hadde færre år i arbeid og flere år i sykefravær og uførepensjon, sammenlignet med de med høyere utdanning. Denne forskjellen var større for kvinner og eldre kohorter.
Kan trenge tiltak
For å skape en høyere arbeidsdeltakelse, og redusere tapte arbeidsår på grunn av helseproblemer og økonomisk inaktivitet, er det store spørsmålet hvor man kan sette inn tiltakene som virker best
Funnene fra denne studien indikerer at det er behov for å gjøre tiltak som er retta mot både kjønnsforskjeller og utdanningsforskjeller.
– Fra våre funn ser vi at kvinner og personer med lavere utdanning har størst behov for tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen, konkluderer Merkus.