Under sementproduksjon dannes det støv, som blant annet inneholder partikler fra råstoffene kalkstein og leire, halvfabrikatet klinker og ulike tilsetningsstoffer. Arbeidere i sementindustrien kan bli eksponert for disse partiklene gjennom hele produksjonskjeden, fra håndtering av råvarer til pakking av ferdige produkter.
Tidligere studier har vist at langvarig eksponering for støv fra sementproduksjon er knyttet til utvikling av luftveissymptomer og nedsatt lungefunksjon. Hittil har vi imidlertid hatt lite informasjon om den faktiske partikkelsammensetningen i støvet og hvorvidt den endrer seg fra en produksjonsfase til en annen.
Partikkelegenskaper avgjør helseeffekten
– Kunnskap om hva slags partikler arbeiderne blir eksponert for, og hvor eksponeringen skjer, er viktig både for å forstå helseeffekter og for å kunne utforme forebyggende tiltak, sier Torunn Kringlen Ervik.
Hun er forsker innen arbeidsmiljøkjemi ved STAMI, og leder av en nylig publisert studie der man har undersøkt størrelsesfordelingen og de kjemiske egenskapene til partikler i arbeidsromsluft på en sementfabrikk.
Ervik forklarer at de uheldige helseeffektene av støv henger nøye sammen med de kjemiske og fysiske egenskapene til partiklene i støvet. Å skaffe mer informasjon om disse partiklene kan dermed gi oss en bedre forståelse av hvordan støvet påvirker kroppen.
Størrelse en viktig faktor
En av de fysiske egenskapene som har særlig interesse, er partiklenes størrelse.
– Grenseverdiene for støv i sementindustrien handler om massen til “totalstøv”. Denne massen tar ikke hensyn til størrelsen på partiklene, men er avhengig av prøvetakeren som brukes. Men størrelsen på partiklene har mye å si for hvordan de påvirker luftveiene. Blant annet bestemmer den hvor langt ned i luftveiene partiklene kan pustes inn, og om de vil bli værende eller pustes ut igjen.
I studien så forskerne spesielt etter forekomsten av ultrafine partikler i sementfabrikken. De minste partiklene har noen spesielle egenskaper som kan gjøre de mer helseskadelig enn tilsvarende større partikler. De kan for eksempel passere cellemembraner.
Mest mellomstore kalsiumpartikler, få nanopartikler
Partiklene i luften på sementfabrikken ble samlet inn med både stasjonært og personbåret prøvetakingsutstyr, på ulike steder i sementproduksjonsanlegget. Enkeltpartikler ble karakterisert med elektromikroskopi.
– Identifikasjon av partikler fra ulike kilder kan bidra til å gjøre de forebyggende tiltakene mer målrettede, påpeker STAMI-forskeren.
Luftmålingene viste at støvet som dannes under sementproduksjon, er dominert av kalsiumrike partikler som er større enn 1 μm (mikrometer). Kalkstein dominerte ved råvaremøllen, mens man fant en kombinasjon av klinker og kalkstein ved klinkertransportbåndet og sementmøllen. Elementsammensetningen til klinkerstøvet endret seg ikke med partikkelstørrelsen.
– De partiklene vi fant med en diameter under 0,56 mikrometer, var i hovedsak sot og flyktige sekundærpartikler. Antallet ultrafine partikler av sementrelaterte forbindelser var lavt. Med tanke på de spesielle egenskapene til de minste partiklene, er dette på mange måter godt nytt for arbeiderne i sementindustrien, avslutter Ervik.