Det viser en ny rapport som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utarbeidet i samarbeid med Arbeidstilsynet.
Rapporten oppsummerer funnene i et prosjekt der målet var å evaluere to av Arbeidstilsynets virkemidler: tilsyn og veiledningsseminar.
Lite forskning i helse- og omsorgssektoren
Tidligere forskning har vist at tilsyn fører til bedre etterlevelse av lovkrav og færre skader.
Men lite av denne forskningen er gjort i helse- og omsorgssektoren, og det finnes lite forskning som har sett på om virkemidlene er effektive når det gjelder å forebygge risikofaktorer til grunn for muskelskjelett- og psykiske lidelser.
– Vi evaluerte gjennomføringen av tilsyn og veiledningsseminar, hvordan de ble mottatt av målgruppen i hjemmetjenestene, og hvilke effekter de hadde på arbeidsmiljøet i hjemmetjenestene og på de ansattes helse og sykefravær, forklarer STAMI-forsker Bjørnar Finnanger Garshol, som har jobbet med forskningsprosjektet.
Godt mottatt av målgruppen
Rapporten konkluderer med at både tilsyn og veiledningsseminar ble godt mottatt av målgruppen i de kommunale hjemmetjenestene.
Deltakerne beskrev virkemidlene som nyttige, at de ga økt kompetanse i arbeidsmiljøarbeidet og førte til endringsprosesser for å bedre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Tilsyn førte også til bedre etterlevelse av lovkrav.
– Virkemidlene hadde derimot ingen observert effekt på arbeidsmiljøfaktorene eller på ansattes helse og sykefravær i prosjektperioden. Det er her viktig å poengtere at dette er resultatene fra én studie, gjennomført i én sektor, og at en dermed ikke kan konkludere med at tilsyn eller veiledningsseminar generelt ikke har noen effekt, sier Finnanger Garshol.
En av delstudiene i prosjektet viste at virkemidlene heller ikke hadde effekt på psykososiale og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer.
Funnene overrasket
Finnanger Garshol understreker at det er noe overraskende at studien ikke fant noen forebyggende virkning av tiltakene på arbeidsmiljø og helse.
Han trekker frem fem forhold kan mener kan forklare at studien ikke fant effekter på arbeidsmiljø og helse i hjemmetjenesten:
- Det gikk for kort tid fra tilsyn til måling av resultat. Det er komplekse arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall som inngår i studien. Det kan ta tid før endringer i virksomheten etter tilsynet gir seg utslag i en forbedret opplevelse av psykososialt arbeidsmiljø og helsetilstand.
- Hjemmetjenesten er en utfordrende bransje for måling av effekt. Arbeidet utføres i stor grad i brukernes hjem, og av den grunn kan det være vanskeligere for arbeidsgiver å få tilstrekkelig kontroll på arbeidsmiljøet og tiltakene
- Pandemien kan ha medført at hjemmetjenestene som mottok tilsyn eller veiledningsseminar fra Arbeidstilsynet, ikke hadde ressurser nok til å iverksette og gjennomføre alle tiltakene som var nødvendige for å oppnå forebyggende arbeidsmiljøeffekter.
- Studien har målt spesifikke faktorer med dokumenterte effekter på arbeidshelsen. Arbeidstilsynet har ikke i dag hjemmel til å gi pålegg direkte knyttet til disse spesifikke faktorene. Arbeidsmiljøloven er generell på det psykososiale området, og tilsynet med loven på området preges av det.
- For at Arbeidstilsynets virkemidler skal kunne ha tilsiktet effekt, er det nødvendig med tettere oppfølging av virksomhetene, for eksempel i form av gjentatte tilsyn eller veiledningsseminarer.
Mer kunnskap om hvordan virkemidlene kan bli mer effektive
– Funnene antyder et behov for å undersøke hvordan virkemidlene mer effektivt kan sikre etterlevelse av lovverk og frembringe endringer i arbeidsmiljøet som bidrar til forebygging av helseplager hos de ansatte, konkluderer Finnanger Bjørshol.
Han mener videre utforsking av hvordan veiledning via seminarer, og inspeksjoner kan påvirke psykososiale og mekaniske arbeidsfaktorer, kan være mulige fremtidige forskningsveier.
Han legger også til at dette også viser hvor viktig det er å jobbe kunnskapsbasert, behovsbasert og kontinuerlig med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
Prosjektet benyttet seg av et klyngerandomisert kontrollert studiedesign, med før- og etterundersøkelser, for å evaluere tiltakene. Aktuelle kommuner og deres hjemmetjenester (96 totalt) ble tilfeldig fordelt på to tiltaksgrupper, tilsyn og veiledningsseminar, og en kontrollgruppe. Alle ansatte i hjemmetjenestene i kommunene ble invitert til å delta. Prosjektet hadde fire hovedkilder til data:
- sjekklister fra gjennomførte tilsyn i virksomhetene
- kartlegging av organisatoriske, psykososiale og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer og helse gjennomført i tre runder blant de ansatte
- prosessevalueringsskjema sendt ut etter gjennomførte tiltak til aktører med HMS-ansvar, dvs. ledere, tillitsvalgte og verneombud
- registerdata på legemeldt sykefravær innhentet fra Nav.