Det er fort gjort å tenke at folk som har en fysisk aktiv jobb, er i god form.
De beveger seg mye og har kanskje lettere for å nå anbefalingen om 150 minutter aktivitet i uka, sammenlignet med de som har stillesittende arbeid.
Men så enkelt er det ikke.
Et paradoks
At fysisk aktivitet på fritiden er bra for helsa og reduserer risiko for sykefravær, er det liten tvil om. Når det gjelder arbeidsrelatert fysisk aktivitet kan fysisk aktivitet faktisk ha motsatt effekt.
Dette kalles fysisk aktivitets-paradokset.
− Om man er fysisk aktiv på fritiden eller på jobb, kan påvirke helsen helt ulikt, forklarer Dagfinn Matre, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
− Mens fysisk aktivitet i fritiden kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, har fysisk krevende arbeid ikke nødvendigvis samme helsegevinst. I tillegg kan fysisk krevende arbeid øke risikoen for artrose og tidlig død blant menn, og påvirke søvnkvaliteten, legger Matre til.
Gjelder også for smerte
Han har nylig deltatt i arbeidet med en studie som ser på sammenhengen mellom smerte, og fysisk aktivitet i fritiden eller på jobb.
– Ved å bruke data fra en stor befolkningsbasert undersøkelse var målet vårt å undersøke forholdet mellom selvrapportert aktivitet på fritiden og jobbrelatert aktivitet, og hvordan dette henger sammen med smerte av ulik alvorlighetsgrad, forklarer Matre.
Studien er en del av Tromsø-undersøkelsen der 13 000 personer deltok. Data om fysisk aktivitet og smerte ble innsamlet via spørreskjema. Fra drøyt 3 000 personer ble det i tillegg ble det gjort objektive målinger av fysisk aktivitet med bevegelsesmåler.
Resultatene peker i retning av at fysisk aktivitets-paradokset som finnes for en rekke andre helseutfall, også gjelder for smerte.
Om man er fysisk aktiv på fritiden eller på jobb, kan påvirke helsen helt ulikt.
Høyere fysisk aktivitet på fritiden viste en sammenheng med mindre smerte, mens for fysisk aktivitet på jobben var sammenhengen motsatt. Høyere fysisk aktivitet på jobben viste en sammenheng med mer smerte.
Hvis man går dypere inn i resultatene, så forskerne at de med størst nytte av høy fysisk aktivitet på fritiden var de som samtidig hadde stillesittende fysisk aktivitet på jobben.
– Når vi benyttet de objektive målingene av fysisk aktivitet med akselerometer, så vi at disse samsvarte i stor grad med de selvrapporterte nivåene av fysisk aktivitet, sier Matre.
Sammenhengen er kompleks
Han er klar på at sammenhengen mellom fysisk aktivitet på jobben og smerte er kompleks.
Fra litteraturen er mekaniske eksponeringer som blant annet manuell håndtering og løfting, foroverbøyd stilling og arbeid med armene hevet kjente risikofaktorer for arbeidsrelaterte muskelskjelettplager.
– Sånn sett samsvarer studien med tidligere forskning på arbeidsrelaterte smerter. Studien gir likevel liten informasjon om hvilke typer fysisk aktivitet på jobben som bør unngås. Til det er eksponeringsmålingene for grove, sier forskeren,
Matre poengterer at studien ikke kan si noe om årsak og virkning. En mulig tolkning av resultatene er også at smertenivå påvirker fysisk aktivitetsnivå.
– For eksempel kan det være at de med smerter øker nivået av fysisk aktivitet på fritiden som en behandlingsstrategi, avrunder Matre.