Nyhet

En enkel gentest kan forutsi placebo-effekten

Forskere ved STAMI har lenge vært opptatt av hvordan forventninger kan påvirke smerteopplevelser. Også genetiske faktorer kan være av betydning for hvem som påvirkes av placebo, viser en ny studie. Derfor kan en enkel gentest være egnet til å plukke ut hvem som påvirkes av placebo i smertestudier.

Tro kan flytte fjell, sier man gjerne. Det er en overdrivelse, men troen på at ting vil bli bedre er likevel viktig. Spesielt når det kommer til smerte og andre subjektive helseplager. Positive forventninger gir ofte mindre smerte, mens negative forventninger kan gi motsatt effekt. En positiv forventningseffekt kalles gjerne placebo. Mennesker som blir fortalt – og oppriktig tror – at ting vil gå bra, rapporterer ofte om mindre plager og bedre trivsel enn andre.

Johannes Gjerstad, forskingssjef på STAMI og professor i fysiologi på Universitetet i Oslo har jobbet mye med gener og smerte, og har i samarbeid med professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) Per Aslaksen nylig publisert en studie der de ser nærmere på denne placebo-effekten.

Bilde av Johannes Gjerstad

Johannes Gjerstad

I studien har forskerne undersøkt nesten 300 studenter med hensyn til placebo. Målet var blant annet å finne ut om man med en enkel gentest kan forutsi hvem som påvirkes av positive forventninger.

Genetikk og placebo

– Vi fant at genetisk variasjon mellom deltakerne i studien hadde uventet stor betydning for graden av placebo-effekt ved smerte, forteller Gjerstad.

Bare deltakere med en spesiell genotype (de med OPRM1 rs1799971 Asn/Asn kombinert med COMT rs4680 */Met) ble påvirket av placebo.

– Disse menneskene hadde 4-6 ganger høyere sannsynlighet for å påvirkes av placebo enn de øvrige deltakerne i studien, forklarer Gjerstad.

Metodologisk viktig

Selv om en rekke studier har vist at positive forventninger påvirker både mentale og fysiologiske prosesser, har det frem til nå vært vanskelig å forutse hvem som har placebo-effekt. Dette gjelder også studier der man igangsetter tiltak på arbeidsplassen for å forebygge helseproblemer. Effekten av for eksempel endret belysning eller temperatur på kontorene – eller ulike miljøtiltak – påvirkes alltid av forventningene som blir skapt av forskerne eller ledelsen i forkant.

Derfor må forskere som vil studere effekten av et tiltak på arbeidsplassen, alltid være forsiktige når de skal vurdere resultatene.

– Mennesker som påvirkes av placebo rapporterer nemlig om bedring uansett, forklarer Gjerstad. Altså vet man ikke om deltakerne har effekt av intervensjonen, eller om det bare er forventningseffekten man observerer, legger han til.

Placebo-fenomenet skaper definitivt mye hodebry for forskere. Så langt har man ikke funnet noen fullgod måte å håndtere dette placebo-fenomenet på. Derfor er den nye studien et viktig bidrag metodologisk for forskere.

– Hvis man med en enkel gentest i fremtidige smertestudier kan ekskludere de med placebo-effekt, ville man unngå hele problemet. Dataene fra den nye studien antyder at det kan være mulig. Men ekskluderer man deltakere som lar seg påvirke av placebo, vil resultatene bare være gyldige for den resterende delen av befolkningen, som vil være verdt å vurdere, mener Gjerstad.

Placebo-fenomenet mye studert

En rekke tidligere studier har påvist placebo-effekten. Også ulike former for tiltak kan gi en placebo-effekt. Blir man godt ivaretatt, føler mange seg raskt mye bedre. Dette påvirker både humør, arbeidsevne og opplevelse av subjektive helseplager. En placebo-respons kan også omfatte fysiologiske endringer. Men når det gelder smerte ser det ut til at bare rundt 30 prosent av befolkningen har evnen til å la seg påvirke av positive forventninger. Resten av befolkningen har liten eller ingen slik reduksjon i smerteopplevelse ved positiv forventning.

Tidligere studier viser at placebo-fenomenet i betydelig grad er avhengig av erfaringer og læring. Derfor har vi også trolig mange typer placebo. Mennesker som ikke viser noen positiv forventningseffekt av en treningsintervensjon, kan likevel ha en positiv forventningseffekt av et smertestillende medikament – og vice versa. Til og med kostnaden på intervensjonene kan være med på å gi en positiv forventningseffekt.

Vitenskaplig artikkel

Andre artikler knyttet til Smerter, muskel- og skjelettplager

  • Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv øker muskelskjelettplager hos arbeidstakere

    Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at det er en sammenheng mellom jobb-hjem-konflikter og muskelskjelettplager. En sammenheng som modereres av søvnvansker. Lekkasjer fra arbeidsliv og ut i privatlivet gir dårlig søvn og øker arbeidstakeres muskelskjelettplager.

  • STAMI-TV: Hva er sammenhengen mellom psykososiale arbeidsforhold, søvn og fysiske plager

    Selv om vi vet at psykososiale arbeidsforhold kan påvirke søvn og fysiske plager, vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. Hvordan påvirker faktorene hverandre, og hva kan gjøres med problemene som oppstår? Se opptaket fra frokostseminaret med Jolien Vleeshouwers hvor hun presenterer funn fra sin doktoravhandling.

  • Oppfølging av arbeidere med hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

    200 000 yrkesaktive oppgir at de har vært utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy minst en fjerdedel av arbeidsdagen. Vedvarende vibrasjonseksponering kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), som blant annet kjennetegnes av nummenhet og smertefulle anfall med "likfingre". I en ny oppfølgingsstudie fra STAMI har forskere sett på hvordan det går med arbeidstakere som har utviklet HAVS.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.

  • Ny STAMI-rapport om skulderbelastning hos frisører ved bruk av hårføner

    Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i sitt yrke, og tiltak som kan redusere ensidig arbeid er kjærkomment. Føning av kundens hår er en arbeidsoppgave som mange frisører opplever som belastende. I 2016 ble det lansert en ny type hårføner som skulle bidra til at frisøren kunne holde armen mer avslappet. I et prosjekt ved STAMI er denne nye føneren sammenliknet med tradisjonelle hårfønere.

  • Ny rapport: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager

    Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Det er viktig å dokumentere hvilke forhold som utgjør risiko for å regulere eller intervenere for et bedre arbeidsmiljø. En ny rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger.