Nyhet

Arbeidsmiljøets betydning for arbeidet

Å arbeide er knyttet til verdier som er positive – slik som sosial inkludering, aktiv deltakelse, verdighet og selvrespekt. Arbeid er et grunnleggende element i velferdsstaten. Arbeidslivet vårt er samtidig i endring, og i perspektiv av dette har STAMI snakket med arbeidslivets parter om arbeidsmiljø og verdien av et godt arbeidsmiljø. Hva skal til for å lykkes med utfordringene vi møter?

Bilde av partene i arbeidslivet

– Det er ikke tvil om at den norske samfunnsmodellen, med det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet, har bidratt vesentlig til at Norge er et foregangsland når det gjelder arbeidsmiljø, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten som en kommentar til den norske modellen og arbeidsmiljøarbeidet.

Høy sysselsetting og kompetanse

Norge er i dag blant landene i Europa med høyest sysselsetting, og sammenliknet med andre land har vi særlig høy sysselsetting blant kvinner og eldre. Sammen med høy kompetanse, høy omstillingskompetanse og høye krav balansert med stor grad av selvbestemmelse, er dette konkurransefremmende faktorer.

Både høy kompetanse og omstillingsevne antas å bli enda viktigere framover – blant annet på grunn av internasjonal arbeidsdeling, teknologisk utvikling og digitalisering samt automatisering. Samtidig behøver Norge flere mennesker i arbeid, at flere mennesker står lenger og at færre faller ut. Hele bredden på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden står sammen i beskrivelsen av status på arbeidsmiljøsiden, blant annet gjennom STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse.

 

– Noen grunnleggende forutsetninger må til for å møte endringene i fremtiden – kunnskap, medbestemmelse og aktivt lederskap. Kunnskap, både hos arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernombud, samt medvirkning og medbestemmelse fra de ansatte, er grunnleggende for at en virksomhet integrerer arbeidsmiljøarbeid i sin ordinære drift, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Arbeidslivet reguleres gjennom lover, avtaler og arbeidslivets organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Dette er et samspill hvor alle deler hver for seg og samlet er like viktige for at det skal fungere. Skal arbeidslivet være godt for alle, er et godt arbeidsmiljø viktig.

– Vi har sterk tro på verdien av et seriøst og organisert arbeidsliv, og på trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, organiserte arbeidsgivere og myndighetene. Det er viktig at myndighetene legger til rette for en økt organisasjonsgrad, og at man tar det organiserte arbeidslivet med på råd, men arbeidslivets organisasjoner – på begge sider av bordet – har også et ansvar for å tilpasse seg et arbeidsliv som er i endring, kommenterer leder i Unio, Ragnhild Lied.

Godt arbeidsmiljø gjennom organisering

Et godt organisert arbeidsliv med kollektive tariffavtaler, få og store hovedorganisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med jevnbyrdighet mellom partene har bidratt til å legge fundamentet for nettopp dette, og bidratt til høy konkurransekraft og yrkesdeltakelse, gode velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid.

– Vi vil ha et fleksibelt arbeidsliv innenfor trygge rammer. God partsdialog om forebyggende arbeidsmiljøarbeid er en forutsetning for dette. Det er ikke enkelt å få til innovasjon og endringsvillighet om en mangler medvirkning slik vi har i den norske modellen. Å ivareta den åpne og flate strukturen med mye og god dialog mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse er nødvendig for at vi skal kunne klare omstillingen, svarer leder av Akademikerne Kari Sollien på spørsmål om et arbeidsliv i endring.

Arbeidsmiljøforhold betyr mye for hverdagen til over 2,6 millioner arbeidstakere i Norge, og har direkte innvirkning på helse, resultater og produktivitet. Skal vi møte fremtidens arbeidslivsutfordringer må arbeidsmiljø fokuseres godt og riktig.

– Et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Arbeidsmiljøarbeid er ferskvare. Utfordringen er ikke kunnskap alene. Det er like viktig å skape kultur for systematisk arbeid, og ikke minst klare å holde et permanent fokus på det å jobbe med arbeidsmiljø og sikkerhet, sier Direktør for Arbeidsliv i NHO, Nina Melsom om arbeidsmiljøets betydning. Det krever kontinuerlig arbeid, og jeg er overbevist om at godt partssamarbeid både lokalt og sentralt for å understøtte dette arbeidet er av stor betydning. At vi alle jobber for et felles mål, og at vi sammen synliggjør effektene. Alle har et ansvar for et trygt og godt arbeidsmiljø, sier Melsom videre.

Hvordan lykkes?

For å lykkes med arbeidsmiljøinnsatsen er vi helt avhengige av å ha et godt faktagrunnlag for prioriteringer og innsatser på dette området. Arbeidsmiljøområdet i Norge står seg bra, men utviklingen kan samtidig karakteriseres som stabil snarere enn i løpende forbedring.

– For å ruste oss best mulig i møte med endringene i arbeidslivet og internasjonal konkurranse trenger vi både å utnytte bedre de ferdighetene folk alt besitter, og å utvikle ny kompetanse som er relevant for arbeidslivet, uttrykker Stian Sigurdsen, konstituert direktør for politikk og tariff i Virke.

– Om arbeidsmiljøarbeidet ikke forankres hos ledere på alle nivåer vil lite bli gjort. Kloke ledere vil også utnytte mulighetene som ligger i arbeidstakernes medbestemmelse og medvirkning i utvikling av arbeidsprosessene. Vi må satse mye på å få til gode prosesser, både kollektivt på partsnivå og individuelt i virksomhetene. Investeringer i medarbeiderne i dag kan gi bedre lønnsomhet i morgen, sier YS-leder Erik Kollerud.

Vi har et rettferdig, inkluderende og effektivt arbeidsliv hvor ni av ti nordmenn trives på jobben, og vi ligger samtidig i den absolutte verdenstoppen både for jobbtrivsel og motivasjon,
men vi har også utfordringer og områder med forbedringspotensial. For å nå ytterligere forbedringer på arbeidsmiljøområdet er det behov for en forsterket innsats.

Kunnskap og forståelse

Både bedriftene og samfunnet taper i dag store verdier som en konsekvens av dårlige arbeidsmiljøforhold grunnet produktivitetstap, produksjonstap, kostnader ved fravær, frafall og behandling, sykefravær og redusert livskvalitet. Forebyggingsgevinsten er stor, med en samfunnsverdi på rundt 75 milliarder kroner.

– Faktaboka fra STAMI gir mye nyttig kunnskap til virksomhetene, men det er viktig å oversette kunnskapen til praksis. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å utvikle gode lokale tiltak for forebygging og oppfølging, uttrykker Tor Arne Gangsø, områdedirektør for KS Arbeidsliv.

For at forebyggende arbeid skal virke, kreves kunnskap og forståelse; Kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er viktige og mest relevante for din arbeidsplass og forståelse for sammenhenger og hvordan en kan jobbe best med forebygging. Fakta basert på nasjonal statistikk og uavhengig kunnskap gir innsikt i vanlige risikofaktorer og en beskrivelse av arbeidsmiljøtilstanden.

– Faktaboka inneholder en overveldende mengde nyttig kunnskap, så dersom dette skal kunne brukes helt ut på virksomhetsnivå, er det nødvendig med skreddersydd kommunikasjon rettet mot forskjellige yrker, bransjer eller sektorer. Det bør også legges vekt på å utvikle e-læringsverktøy som gjør det relevante faktagrunnlaget lett tilgjengelig for målgruppene, sier YS-leder Erik Kollerud.

Arbeidsmiljø på arbeidsplassen

Arbeidsplassen løftes frem som den viktigste arenaen for arbeidsmiljøarbeid. Knyttet til god dialog og godt samarbeid mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden.

– Godt arbeidsmiljøarbeid tar utgangspunkt i kunnskap om viktige arbeidsmiljøfaktorer og risikoforhold ved den enkelte arbeidsplass. Vi må jobbe for at ledere og medarbeidere i norske virksomheter har god kjennskap til og kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer lokalt. Ved å bidra til dette og samtidig synliggjøre sammenhengen mellom tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, vil vi også bidra til et styrket fokus på forebygging, sier Tor Arne Gangsø fra KS.

– Nøkkelen er å ha et nærværsfokus og en erkjennelse av at arbeidsmiljø handler om arbeidet som utføres. Den typiske norske virksomheten har mellom 10 og 15 ansatte, og leder og medarbeider jobber skulder ved skulder. Det gir gode forutsetninger for en tett og ivaretakende dialog, forteller Stian Sigurdsen fra Virke.

I takt med endringene

I et arbeidsliv i utvikling kommer vi til å møte mange endringer fremover, både små og store, og også arbeidsmiljøutfordringene kommer til å bli annerledes i takt med endringene. Samtidig skal vi også møte dagens utfordringer.

– Både partene, myndighetene, forskningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet for øvrig har sentrale roller i å fange opp endringer, analysere virkningene av dem og tilpasse sin egen aktivitet for å møte endringene. Medbestemmelse i alle leddene i en prosess med å implementere endringer i teknologi på en arbeidsplass er grunnleggende for arbeidsmiljøet, men også for å sikre et godt resultat for virksomheten, fastslår Hans-Christian Gabrielsen fra LO.

Kari Sollien fra Akademikerne sier klart at arbeidsmiljøutfordringene er kjente, men at arbeidslivet er på jakt etter virkemidler for å ta tak i det i praksis. Virkemidler som gjør arbeidsmiljø til en del av den daglige dialogen lokalt på selve arbeidsplassen. Vi må ta ut merverdien av dialogen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

På hvilken måte kan vi best møte endringene vi ser, for å bedre sikre at vi lykkes med arbeidsmiljøarbeidet, og i å ta ut forebyggingspotensialet?

– Et av de viktigste arbeidsmiljøtiltakene framover vil trolig være å arbeide for kompetansetrygghet hos alle ansatte. Slik kan alle være sikre på at de har den beste kunnskapen og kompetansen til både å utvikle virksomheten, utvikle seg selv og ikke minst sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø der alle trives og utvikles, og selvsagt ikke utsettes for noen arbeidsmiljømessig fare, kommenterer Anne-Kari Bratten fra Spekter.

Ragnhild Lied fra Unio mener at om denne kunnskapen skal finne veien videre ned til den enkelte arbeidsplass, må en ha systematisk og målrettet innsats blant organisasjonene i arbeidslivet, blant annet i organisasjonenes og utdanningsinstitusjonenes leder-, tillitsvalgt- og verneombudsopplæring.

– Vi må sammen hjelpe hverandre slik at kunnskapen når ut både til bedriftene, tillitsvalgte og andre. I kunnskapsformidlingen er det viktig at vi setter fokus på hvilke tiltak som virker, og da må vi være tydelige på at det er den innsatsen som har med selve arbeidet å gjøre som gir effekt, sier Nina Melsom fra NHO.

Andre artikler knyttet til Deltakelse i arbeidslivet

  • Bra arbeidsmiljø er bra business

    Har du det bra på jobb, produserer du mer. Derfor er det penger å tjene på å investere i et godt arbeidsmiljø.

  • Unge i sommerjobb har høy risiko for arbeidsulykker

    Unge arbeidstakere har høy risiko for arbeidsulykker og belastninger på jobb, spesielt ufaglærte og sesongarbeidere. Vi må sørge for å gi sommervikarene en trygg start på arbeidslivet, sier STAMI-forsker Therese Hanvold.

  • Når verden inntar norsk arbeidsliv

    Over 450 000 innvandrere jobber i Norge i dag – noen fast, andre midlertidig. Kunnskapen om arbeidsmiljøet og helsen deres har vært mangelfull. Nå forsøker forskerne å tette kunnskapshullet og skille myter fra fakta.

  • Sammenlikning av arbeidsmiljø for seniorer i de nordiske landene

    Samlet sett synes det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet for norske eldre arbeidstakere å være bedre enn for eldre arbeidstakere i Sverige og Danmark. I Norge synes de å få mer støtte og hjelp fra nærmeste leder enn i Sverige og Danmark. På den annen side opplever svenske og danske eldre arbeidstakere oftere at de har kontroll over eget arbeid enn de norske.

  • Seniorer, arbeidsmiljø og arbeidsdeltakelse

    I de fleste tilfeller er avgjørelsen om å pensjonere seg eller fortsette å arbeide resultat av et samspill mellom arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og en rekke andre faktorer, slik som blant annet individuell helse, arbeidsmarkedsforhold og hvordan pensjons- og trygdesystemet ser ut. Arbeidsmiljøet er sjelden den eneste årsaken til tidligpensjonering, viser en ny rapport fra et nordisk samarbeidsprosjekt om arbeidsmiljøets betydning for fastholdelse av eldre arbeidstakere.

  • Er arbeid sunt?

    Norge er i verdenstoppen på arbeidsmiljø. Når arbeidslivet nå opplever økt endringstakt, trenger vi vel neppe å bekymre oss for dette? Alle sier jo at arbeid gir helse uansett.

Få nyhetsbrev
Lukk