Risiko for hjerte- og karsykdom i arbeidslivet har lenge vært forbundet med organisatoriske og psykososiale belastninger som stort arbeidspress, konflikter og tidsklemme mellom arbeid og hjem, samt kombinasjonen av dårlig kosthold og lite mosjon i endel yrker, som for eksempel langtransport.
De senere årene har man sett at risikoen for hjerte- og karsykdom også har sammenheng med økt luftforurensning i storbyer. Spesielt er dieseleksos og såkalte ultrafine partikler trukket frem som en mulig årsak.
Ultrafine partikler er ørsmå partikler (på størrelse med koronavirus) som dannes ved forbrennings- og smelteprosesser.
Så etter tidlige forandringer
− I denne studien ville vi finne ut om ansatte i ovnshaller i smelteverk, som er eksponert for ultrafine partikler i yrket, hadde en økt risiko for hjerte- og karsykdom, sier STAMI-forsker Merete Drevvatne Bugge.
− Siden ansatte i smelteverk som regel er friske og i god fysisk form, ønsket vi å prøve ut noen nye metoder for å undersøke om eksponeringen for ultrafine partikler kunne gi tidlige forandringer av hjerte- eller karfunksjonen, legger hun til.
En måte å se etter tegn på hjerte- og karsykdom, er å måle endotelfunksjonen. Endotelet er et tynt cellelag inn mot hulrommet i blodårene og har helt grunnleggende funksjoner for en god hjerte- og karhelse.
− Svikt i endotelets funksjon vil være det første målbare tegn på hjerte- og karsykdom, forklarer Drevvatne Bugge.
Lavere endotelfunksjon på arbeidsdager
I studien ble testpersonenes endotelfunksjon undersøkt ved hjelp av en EndoPAT-undersøkelse der kraften i pulsslaget i en finger ble målt ved hjelp av en følsom sensor.
Undersøkelsen går ut på at man klemmer av blodstrømmen til hånden i fem minutter ved hjelp av en blodtrykksmansjett, og så kan man etter å ha fjernet mansjetten se om blodstrømmen til fingeren øker for å kompensere for den midlertidige blodmangelen. Dersom kompensasjonen ikke blir fullgod, betyr det ifølge forskeren at endotelfunksjonen er redusert.
Forskerne undersøkte smelteverksarbeidere med EndoPAT etter en arbeidsdag i ovnshall, hvor de også målte eksponeringen deres for ultrafine partikler. Tilsvarende målinger ble gjort på en fridag hvor arbeiderne ikke hadde vært eksponert. Ved å sammenligne resultatene på de to dagene kunne forskerne studere om eksponeringen i arbeidet førte til en forbigående reduksjon av endotelfunksjonen.
− Vi fant at gruppen smelteverksarbeidere sett under ett hadde et lavere resultat for endotelfunksjon etter en arbeidsdag sammenlignet med en fridag. Når vi delte gruppen i to etter alder, viste det seg at denne forskjellen bare gjaldt gruppen over 34 år, mens hos de yngre fant vi ikke noen forskjell på endotelfunksjon mellom fridag og arbeidsdag, sier Drevvatne Bugge.
Svikt i endotelets funksjon vil være det første målbare tegn på hjerte- og karsykdom
Forskerne fant ingen klar sammenheng mellom mengde av støveksponering og grad av redusert endotelfunksjon.
Høyere pulsstyrke kan være tegn på uheldig effekt
Et annet resultat fra EndoPAT-undersøkelsen, som også har i sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdom, er pulsstyrken før avklemming av blodåren.
− Her vil et høyere resultat være tegn på en uheldig effekt. Denne basispulsstyrken var høyere etter arbeidsdag enn på fridag, og her ble det også påvist en sammenheng med mengden av støveksponering i gruppen over 34 år, sier forskeren.
Hun understreker at det dreier seg om forbigående tidlige tegn på påvirkning av hjerte- og karsystemet og at studien ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner om senere risiko for hjerte- og karsykdom blant de ansatte.