Metodelæren diskuterer hvilke metoder som fungerer best når det gjelder å oppnå mest mulig sann kunnskap om forhold en undersøkelse skal belyse. En betydelig del av kunnskapene innen samfunnsfagene er basert på subjektive rapporter med spørreskjema, i tillegg til nesten all forskning om psykologiske og sosiale arbeidsmiljøfaktorer og ledelse.
Mange påvirkningsfaktorer
En vanlig kritikk av spørreskjema-metoder er at subjektive rapporter innebærer fare for informasjonsskjevhet.
− Å besvare et spørsmål involverer en rekke kognitive prosesser som fortolkning av mening og formål med spørsmålet, gjennomsøkning av hukommelsen etter informasjon, vurdering og valg av svaralternativ som passer best med vurderingen, forklarer forskningsdirektør i STAMI, Stein Knardahl.
Ifølge Knardahl kan subjektive rapporter teoretisk sett påvirkes av:
- personlighetstrekk som influerer måten man oppfatter og vurderer omgivelsene
- svar-stiler som består i en tendens for å svare på en systematisk måte uavhengig av de enkelte spørsmåls innhold (for eksempel tendens til å være enig)
- spørsmålenes og svaralternativenes utforming og rekkefølge
- forhold under besvarelsen av spørsmålene som kan påvirke personen
Belyse mulige feil i subjektive rapporter
Sammen med stipendiat Kine Askim har Knardahl undersøkt påvirkningen av affektiv emosjonell tilstand (sinnsstemning) på tidspunktet man besvarer spørreskjemaer. Målet med studien var å belyse en mulig feilkilde i subjektive rapporter: forhold under besvarelsen av spørsmålene som kan påvirke personen.
− Resultatene viste at sinnsstemning under besvarelser har liten innflytelse på det man svarer, sier Knardahl.
Problemstillingen ble undersøkt med en eksperimentell metode for å redusere betydningen av mulige feilkilder.
Alle forsøkspersoner gjennomførte de samme tre betingelser i tilfeldig rekkefølge: Nøytral, positiv og negativ sinnsstemning. Sinnsstemningen til testpersonene ble indusert av kombinasjoner av bilder og musikk. Dette er en veldokumentert metode for å påvirke sinnsstemning.
Spørsmål om arbeid
Alle 67 forsøkspersoner var i arbeid. De avsto fra sentralstimulerende midler og aktiviteter som kunne påvirke emosjonelle og fysiologiske tilstand på dagen for forsøket.
Spørsmålene som handlet om arbeid, var utformet for å være mest mulig emosjonelt nøytrale, det vil si at de dreide seg om beskrivelse av arbeid og ikke hvorvidt man liker eller misliker noe. Et unntak var et spørsmål om jobbtilfredshet.
Forsøkspersonene markerte sine svar på en linje mellom endepunktene sjelden eller aldri og ofte eller alltid. Dette kalles Visuell Analog Skala eller VAS-metoden, og er viktig for å optimalisere følsomheten av målemetoden og for å hindre at forsøkspersonen kan huske tidligere svar.
Resultatene viste at sinnsstemning under besvarelser har liten innflytelse på det man svarer.
Analyse av endret sinnsstemning
Forskerne utførte analyser hvor de tok hensyn til hvordan forsøkspersonen endret sinnsstemning under manipulasjonen.
Knardahl forteller at forsøkspersonene var noe påvirket av sinnsstemning på kun fire av 20 spørsmål. Dette var spørsmål om jobboverbelastning, sosial støtte fra medarbeidere, tilfredshet med å få utvikle seg personlig, og et spørsmål som måler personlighetsfaktoren medmenneskelighet.
Studien viser at besvarelse av spørsmål om arbeid som er formulert nøytralt, blir lite eller ubetydelig påvirket av sinnsstemning under besvarelsen.
− Dette styrker verdien av godt gjennomførte spørreundersøkelser og dataene vi kan hente ut gjennom disse, sier Stein Knardahl avslutningsvis.