Boreoperasjoner i petroleumsnæringen danner mye avfall som er forurenset med olje.
Det er viktig å behandle og rense oljeholdig boreavfall fra offshoreaktiviteter, for å minimere miljøpåvirkningen. Det skal også sikre at avfallet håndteres på en forsvarlig måte, både for å beskytte marine økosystemer og helsen til de ansatte.
Oljeholdig avfall er klassifisert som farlig avfall. Det skal håndteres på anlegg som er spesielt godkjent for dette. I 2022 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå levert inn 538 000 tonn oljeholdig avfall til godkjent behandling her til lands.
Boreavfall består hovedsakelig av tre avfallsfraksjoner: Boreslam, borekaks og slopvann.
- Boreslam (mud) består av borevæske, vann eller olje og kjemiske additiver som stabilisatorer, salter og emulgatorer.
- Borekaks er knust steinmasse fra berggrunnen som under boring transporteres opp til overflaten med boreslammet.
- Slopvann er en samlebetegnelse for oljeholdig vaskevann, som drenasjevann i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og vann fra rengjøring av tanker og boredekk.
- Boreavfallet blir behandlet ved hjelp av ulike termiske prosesser, hvor prinsippet er å fordampe væsken fra fast stoff, for så å separere olje og vann ut i etterkant.
Immunforsvaret gir svar
− Ansatte i anlegg rapporterer om plager som lukt, hodepine, tretthet og kvalme ved håndtering av boreavfall. Dette er diffuse plager som kan ha flere årsaker. Eksponering på arbeidsplassen kan være en mulig årsak, sier Hanne Line Daae, som er senioringeniør innen arbeidsmiljøkjemi på STAMI.
En ny rapport fra STAMI gir ny kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og helse hos arbeidere som behandler og gjenvinner oljeholdig boreavfall.
− I arbeidet med rapporten har vi kartlagt eksponeringen for mikroorganismer og undersøkt om det skjer en aktivering av immunsystemet hos arbeidere i denne bransjen. Vi har også testet støv fra arbeidslufta ved de ulike anleggene for å studere hvordan bakterier og sopp i støvet kan aktivere immunsystemet, forklarer Pål Graff, seniorforsker på STAMI.
Under prøvetakingsperioden var åtte anlegg som behandler og gjenvinner boreavfall i drift, og syv av disse er inkludert i rapporten.
Her er viktige funn i rapporten
- Massen av organisk støv varierte mellom 0,01 og 1,84 mg/m3, og eksponeringen var dermed lavere enn grenseverdien som er 5 mg/m3 for organisk støv.
- Eksponeringen for endotoksin varierte fra nivåer under bestemmelsesgrensen opp til 207 endotoksin-enheter (EU)/m3. Av de innsamlede prøvene var 26 prosent under bestemmelsesgrensen. Endotoksinnivåer under 90 EU/m3 antas ikke å gi negative helseeffekter ved langtidseksponering. På seks av de syv anleggene som ble undersøkt i studien, var konsentrasjonen av endotoksin i prøvene lavere enn dette. De høyeste konsentrasjonene av endotoksin ble målt ved arbeid på vannrenseanlegg, ved rengjøring eller spyling, og for lærlinger. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for oppfølging av lærlinger.
- De personlige luftmålingene av hydrogensulfid (H2S) var alle lavere enn grenseverdien for H2S (5 ppm normert over en 8-timers arbeidsdag). Ved enkelte arbeidsoperasjoner ble det målt flere kortvarige eksponeringstopper. De høyeste ble registrert i forbindelse med arbeid på vannrenseanlegg.
- Selv om det i dette prosjektet ble funnet lave nivåer av organisk støv, H2S og endotoksin, rapporterte eksponerte arbeidere økte helseplager. Celleforsøk med støv samlet inn fra arbeidslufta, viste aktivering av immunsystemet. Det indikerer at støvet kan påvirke arbeidstakernes immunforsvar dersom de blir eksponert.
Viktig kunnskap for hele næringen
Resultatene viser at det er viktig at virksomhetene fortsatt bør jobbe med å redusere eksponeringen i arbeidet.
− Resultater fra dette prosjektet vil kunne ha stor overføringsverdi til olje- og gassnæringen, som har flere arbeidsoperasjoner med lignende eksponering. Funnene vil også ha overføringsverdi for videre arbeid med sortering og gjenvinning av avfall offshore, poengterer Daae.