I Norge utføres avhorningsoperasjoner rutinemessig av norske veterinærer på kalver og geiter i gjennomsnitt 310 ganger per år. Prosedyren gjennomføres ved å bruke en varmepistol til brenning av vev. Dyrene er bedøvet under avhorningen. Under avhorningsprosedyren dannes irriterende røyk. Slik røyk kan også oppstå i forbindelse med skoing av hester.
Arbeidsplassen til veterinærer som utfører avhorning, er i fjøs, ofte uten foreskrevet verneutstyr eller røykevakueringssystemer. Rapporter fra veterinærer indikerer at den kirurgiske røyken som oppstår ved avhorning, er irriterende for øyne og luftveier og forårsaker tett nese. I dag finnes det lite kunnskap om innholdet i røyken og hvilke helseutfall røykeksponeringen kan ha.
Dette prosjektet tar sikte på å skaffe ny og nødvendig kunnskap om den kjemiske og fysiske sammensetningen av røyken som oppstår ved fjerning av de umodne hornene til kalver og geitekillinger ved hjelp av varme.
Prosjektet er strukturert med en pilotlaboratoriefase og en påfølgende feltmålingsfase. Pilotlaboratoriefasen er utviklet for å simulere den kirurgiske røyken som oppstår under avhorning, ved å utføre pyrolyse av dyrevev under kontrollerte forhold i laboratoriet ved STAMI. Pyrolyse er en termisk prosess som innebærer spalting av sammensatte stoffer til enklere forbindelser ved bruk av varme.
Feltmålefasen tar sikte på å karakterisere eksponeringen for kjemikalier og partikler i operasjonsrøyken i fjøs og bestemme nivåene i pustesonen og i omgivelsesluften ved hjelp av både personlige prøvetakere og stasjonære målinger. Samlet sett vil prosjektet gi et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å forstå den yrkesmessige eksponeringen for kirurgisk røyk hos norske veterinærer.
Det er ikke foreskrevet noe anbefalt eller etablert personlig verneutstyr for avhorningsprosedyren, til tross for risikoen forbundet med kirurgisk røykeksponering. Røyksammensetningen og eksponeringen har ikke tidligere blitt undersøkt i den vitenskapelige litteraturen, til tross for hyppige rapporter om luftveisubehag og øyeirritasjon fra avhorningsoperatører over hele verden.
På den annen side er det en stor mengde fagfellevurderte publikasjoner om farene ved kirurgisk røyk i medisinske operasjonssaler. Ulikt utstyr og biologisk materiale gjør imidlertid at informasjon ikke kan overføres mellom humanmedisin og veterinærpraksis. Et prosjekt som tar sikte på å fylle kunnskapshullene om veterinærers eksponering for kirurgisk røyk er derfor relevant både på nasjonalt og internasjonalt nivå.