Både per- og polyfluorerte stoffer (PFASer) og andre persistente organiske miljøgifter (POPer) kan være skadelige for mennesker og miljø.
Litteraturen er begrenset om mulige negative effekter av eksponering for enkeltstoffer i den perfluorerte gruppen. I avhandlingen sin ønsket derfor Hanne Friis Berntsen å undersøke om perfluorerte stoffer enkeltvis kunne ha negative effekter på nervecellefunksjon og immuncellefunksjon. Undersøkelsene ble gjort in vitro, det vil si i isolerte celler i laboratoriet og ikke inne i et dyr/menneske.
Ser på både enkeltstoffer og blandinger
Både cellestudier og studier av dyr og mennesker har funnet at eksponering for POPer kan påvirke flere organsystemer, blant annet hjerne og immunforsvar. Mange tidligere studier er gjort på enkeltstoffer, ofte i høye konsentrasjoner. I virkeligheten blir vi imidlertid ikke eksponert for ett og ett stoff, men for et høyt antall stoffer på en gang. I sin avhandling har Berntsen derfor også sett på hvordan blandinger av POPer – i tillegg til perfluorerte stoffer enkeltvis – påvirker nervecelle- og immuncellefunksjon.
Per- og polyfluorerte stoffer (PFSAer) er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. Vi finner dem blant annet i impregneringsmidler, tekstiler, maling, lakk og bonevoks, teflonbelagte stekepanner og kjøkkenutstyr, vannavstøtende mat- og bakepapir, kosmetikk og skismøring.
Persistente organiske miljøgifter (POPer) har lang levetid i miljøet, oppkonsentreres i dyr, er giftige og kan gjenfinnes i miljøet langt borte fra der de slippes ut. POP-er har en rekke bruksområder og omfatter industrikjemikalier, plantevernmidler og stoffer som dannes utilsiktet fra industriell produksjon, forbrenning, avfallshåndtering og oppvarming.
− Reelle toksiske effekter i mennesker kan trolig kartlegges best hvis vi i studier bruker konsentrasjoner nær dem man realistisk sett eksponeres for i miljøet. Det første målet i denne avhandlingen var derfor å lage en blanding av POPer til bruk i cellestudier og dyrestudier, forklarer Berntsen.
Toksiske effekter i nerve- og immunceller
I sin avhandling viser hun at perfluorerte stoffer med lengre karbonkjeder er mer giftige for nerveceller enn stoffer med kortere kjeder. Avhandlingen gir også ny kunnskap om mulige mekanismer for toksisitet i nerve- og immunceller som utsettes for enkeltstoffer og blandinger av POPer.
Både POP-blandinger og perfluorerte stoffer enkeltvis påvirket fagocytose i hvite blodceller, slik at den ble redusert. Innenfor immunologien betegner fagocytose prosessen der en celle tar opp for eksempel virus eller bakterier utenfor cellen, og er den viktigste måten immunsystemet fjerner bakterier som har kommet inn i kroppens vev på.
− POP-blandingene jeg har brukt i avhandlingen, er nyttige for å studere hvordan blandinger kan påvirke både celler og dyremodeller. Videre påpeker avhandlingen at POPer kan ha en negativ effekt på nerve- og immuncellefunksjon in vitro både enkeltvis og i blanding, konkluderer Berntsen.
Siden avhandlingen er basert på in vitro-studier, kan man ikke dra slutninger direkte om hva som skjer i mennesker eller dyr. Men funnene gir ifølge Berntsen en mulig indikasjon, og kan sees som et viktig supplement til studier av enkeltstoffer og POP-blandinger man finner i målbare konsentrasjoner i mennesker og dyr.
Yrker med eksponeringsrisiko
I noen yrker vil det være en eksponeringsrisiko for perfluorerte stoffer og persistente organiske forbindelser.
− Profesjonelle skismørere er fortsatt eksponert for perfluorerte stoffer. Når det gjelder persistente organiske forbindelser, vil de som konserverer eller reparerer gamle bygninger, båter, gjenstander og tekstiler som ble behandler med forskjellige stoffer tilbake i tid, potensielt bli eksponert, sier Berntsen.
Det samme gjelder ansatte innen gjenvinning som tar imot gamle PCB-holdige vinduer, spesialavfall eller elektronikk. PCB (polyklorerte bifenyler) er forbudt, men kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer.
I tillegg kan brannmenn bli eksponert for POPer på brannstedet via huden, hvis verneutstyret som beskytter luftveiene ikke benyttes eller hvis det ikke fungerer optimalt.
__________________________________________________________________________________________
Disputas 29.april 2021
Hanne Friis Berntsen disputerer for doktorgraden med avhandlingen:
«Mixtures of persistent organic pollutants and single perfluorinated compounds: Do they adversely affect nerve and immune cell function in vitro?»
Tid og sted for prøveforelesning og disputas:
Tid: 29 April 2021
– kl. 11.30: prøveforelesning: “Human induced pluripotent stem cell models and how to use
them in chemical risk assessment”
– kl. 12.15: pause
– kl. 12.45: disputas
Sted: Zoom. Du finner lenke her: 29 April 2021 – Hanne Friis Berntsen (VET) | NMBU