Rådgivningstjeneste for gravide i arbeid

Tilrettelegging av arbeidsmiljø for gravide

Gravide i arbeid må ta en rekke hensyn under svangerskapet for at den gravide og fosteret skal få et trygt og godt miljø, og for å kunne stå lenger i jobb under graviditeten. Dette kan ofte oppnås ved tilrettelegging av arbeidet. Hvilke hensyn må tas og hvilke tiltak bør iverksettes?

Eksponeringer i arbeidslivet kan føre til skader under svangerskapet. Dette kan medføre økt risiko for negative svangerskapsutfall, for eksempel medfødte misdannelser, svangerskapskomplikasjoner, veksthemning hos fosteret, for tidlig fødsel og dødfødsel. Samtidig er mye av kunnskapen om arbeidsmiljø og helserisiko i svangerskapet usikker, og risikovurderingen på dette feltet er i stor grad preget av en føre-var holdning.

Risikovurdering av arbeidsmiljøet

Regelverk og veiledninger fra myndighetene gir føringer som påvirker risikovurderingen, og arbeidsmiljøet til gravide er underlagt strengere bestemmelser enn øvrige arbeidstakere. Som all annen risikovurdering bygger risikovurdering av gravides arbeidsmiljø på to elementer: Identifisering av hva den gravide arbeider med, og vurdering av hvilke doser og mengder hun kan utsettes for av potensielt skadelig agens. Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere risikoen på arbeidsplassen og iverksette nødvendige tiltak. Bedriftshelsetjenestene bør ha kvalifiserte fagkonsulenter på dette området.

Det er viktig å innarbeide gode rutiner for risikovurdering av arbeidsmiljø under graviditet. Ofte vil det være riktig med individuelle vurderinger hvor man tar hensyn til den enkelte gravides situasjon. Særlig i tilfeller hvor det har vært problemer i tidligere svangerskap er det viktig med individuell tilpasning. Det kan også være aktuelt å risikovurdere arbeidsmiljøet for kvinner som planlegger å bli gravide, spesielt de som har hatt problemer i tidligere svangerskap.

Under følger en oversikt over faktorer i arbeid som kan medføre behov for tilrettelegging under graviditet. Oversikten er ikke utfyllende. Ved spørsmål knyttet til konkrete problemstillinger kan STAMIs rådgivingstjeneste for gravide i arbeid kontaktes 072e63612f1416c75c4.

Arbeid med kjemikalier

Arbeidsgiver plikter å ha sikkerhetsdatablader for de kjemiske produktene som brukes på arbeidsplassen. Stoffer som er merket som kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige (KMR-merkede stoffer), skal gravide i utgangspunktet ikke eksponeres for. Det er dog noen unntak for dette, og det er viktig å påpeke at null-eksponering og null-håndtering ikke er det samme. Man må ta hensyn til stoffets iboende egenskaper og kartlegge hvordan arbeid med stoffet utføres.

I mange tilfeller blir løsningen ofte at den gravide ikke håndterer stoffet, mens det i andre tilfeller kan gjennomføres tiltak og tilrettelegging slik at eksponering ikke forekommer.

Eksempler på KMR-stoffer er blant annet cellegift (cytostatika), enkelte plantevernmidler og enkelte løsemidler. For løsemidler som ikke er KMR-merket er disse ansett å potensielt være skadelig for gravide ved konsentrasjoner som er regnet som trygge for øvrige arbeidstakere. Målet bør være å få eksponeringsnivået til under 1/10 av gjeldende grenseverdi satt i Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier (eller annen veiledende grenseverdi, dersom løsemidlet ikke har egen grenseverdi hos Arbeidstilsynet).

Av andre spesifikke hensyn bemerkes det at eksponering for tungmetaller som bly og kvikksølv er ansett som fosterskadelig.

Fysisk krevende arbeid, natt- og skiftarbeid

Arbeid som innebærer tunge løft og stående arbeid i lang tid kan utgjøre en risiko for fosterets vekstforhold og eventuell overlevelse. Dette er derfor faktorer som ofte krever tilrettelegging. Natt- og skiftarbeid kan ha samme effekt. Ulike turnusordninger kan gi en større grad av stress enn dagtidsarbeid for noen gravide. Særlig flere nattevakter i løpet av én uke er vist å øke risikoen for spontanabort, og det er indikasjoner på at natt- og skiftarbeid, samt tidspress, kan gi vekstforstyrrelser.

Hvordan skiftarbeidet organiseres, samt hensyn til individuell toleranse for stress, natt- og skiftarbeid og tungt arbeid spiller en viktig rolle i risikovurderingen av disse faktorene.

Andre fysiske arbeidsmiljøfaktorer som i de fleste tilfeller vil kreve tilrettelegging er yrker hvor det er risiko for vold, dykking, klatring og arbeid i trange omgivelser.

Støy

Det anbefales at gravide reduserer sin arbeidstid i støysoner hvor hørselsvern er påbudt fra uke 24. Fosterets høreorgan er da utviklet og støy kan potensielt være skadelig. Hvis støy utgjør en betydelig stressbelastning for den gravide kan dette også være grunnlag for tilrettelegging fra et tidligere tidspunkt i svangerskapet.

Biologisk eksponering

STAMI forholder seg til Folkehelseinstituttets smittevernveileder. Arbeid med enkelte virus og bakterier, eller arbeid som medfører smittefare, kan være skadelig for fosteret dersom mor ikke har opparbeidet immunitet. Relevante virus er røde hunder (rubella), vannkopper (varicella zoster), HIV og hepatitt B. Forsiktighet kreves også i arbeid med dyr som kan medføre toxoplasmosesmitte. Gravide som ikke har immunitet for den femte barnesykdom (parvovirus B19) kan være i risiko ved arbeid i første halvdel av svangerskapet under smitteutbrudd i barnehager og andre institusjoner. Kartlegging av immunstatus ved ansettelse i barnehager og lignende av kvinner i fertil alder kan være av stor nytte for risikohåndteringen ved smitteutbrudd.

Radioaktiv stråling

Eksponering for radioaktiv stråling i svangerskapet er strengt regulert, og arbeidsgiver skal informere arbeidstaker i fødedyktig alder om farene. For mer informasjon se Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Risikohåndtering og tilrettelegging

STAMI anbefaler at det holdes trepartsamtaler så tidlig som mulig i svangerskapet. Dette er en samtale mellom den gravide, nærmeste leder og lege/jordmor (fortrinnsvis fra bedriftshelsetjenesten hvis arbeidsplassen er tilknyttet dette). Målet vil være å finne fram til praktiske og konkrete løsninger som gjør at den gravide i størst mulig grad kan fortsette i arbeidet hun kjenner, framfor full omplassering eller permisjon med svangerskapspenger

Man bør sikte på å få svar på følgende:

  1. Er det risiko knyttet til den gravides arbeid?
  2. Hvordan kan risikoen kontrolleres?
  3. Kan arbeidet tilrettelegges eller må omplassering vurderes?

Det er arbeidsgivers ansvar å bestemme hvordan den kartlagte risikoen skal håndteres og sette inn nødvendige tiltak. Bedriftshelsetjenesten kan bidra med råd.

Videre kan lege/jordmor ved identifikasjon av risikofaktorer som kan medføre fare for svangerskapet og fosteret fylle ut Arbeidstilsynets skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet, og på denne måten be om tilrettelegging for den gravide. Hvis slik tilrettelegging ikke er mulig skal den gravides arbeidsgiver skrive under på dette og skjemaet går videre til NAV som vil vurdere om vilkårene for permisjon med svangerskapspenger er oppfylt. NAV står for forvaltningen av dette regelverket, og spørsmål vedrørende dette må derfor rettes til dem.

Kontakt STAMIs rådgivningtjeneste

Mer informasjon

Få nyhetsbrev
Lukk