Du kan se hele debatten i vinduet over.
I et arrangementet med tittel Kunnskap og faenskap – hva kan skje om synsebasert kunnskap legger premisser for arbeidsmiljøet? var STAMIs direktør Therese Hanvold, Spekters arbeidslivsdirektør, Olav Kvam, og Lise Lyngnes Randaberg, leder i Akademikerne samlet til diskusjon under Arendalsuka 2023.
I tillegg til å være skjønt enige om at forskningsbasert kunnskap var å foretrekke framfor synsing som et viktig premiss for å jobbe med arbeidsmiljøet, var alle tydelige på at STAMI har en viktig oppgave i å skaffe og formidle forskning om arbeidsmiljø.
Må lene oss på kunnskap
− STAMI har det viktige oppdraget med å sørge for at norsk arbeidsliv har den nødvendige kunnskapen for å jobbe godt med arbeidsmiljøet, forebygger sykdom og fremme verdiskaping gjennom bærekraftige arbeidsmiljøer. Arbeidslivet er i stadig utvikling, og endringer kommer fort og på løpende bånd. I en slik situasjon blir det spesielt viktig å lene seg på kunnskap, ikke synsing, når vi skal gyve løs på utfordringene som kommer, sa STAMI-direktør Therese Hanvold.
Mangel på hender og hoder
Ett eksempel på en slik utfordring er mangel på arbeidskraft i fremtiden. Norge trenger rett og slett flere hender og hoder. I dag er det om lag fire personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. I 2060 vil det stå to personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist.
− Det betyr at de som er i yrkesaktiv alder, må ha et arbeidsmiljø som gjør at de unngår frafall og kan stå lenge i jobben, poengterte Hanvold.
Kunnskapen må være relevant
Olav Kvam fortalte at Spekter bruker NOA+ og Faktabok om arbeidsmiljø og helse fra STAMI i sitt arbeid og at de oppfordrer medlemmene sine til å gjøre det samme.
− Arbeidsmiljø er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Fremover blir det viktig å omsette den kunnskapen som STAMI produserer til å være relevant for den enkelte arbeidsplass og ivareta det gode arbeidsmiljø, sa Kvam.
Noen områder vil være spesielt viktige å skaffe kunnskap om for å sikre fremtidens gode arbeidsmiljøer.
Paneldeltakerne i Arendal dro blant annet frem konsekvensene av det grønne skiftet. Grønn overgang påvirker mange sektorer med nye krav til teknologi, kompetanse og ferdigheter. Satsingen på en sirkulær økonomi medfører at mange nye arbeidsplasser etableres, og at arbeidsoppgavene i såkalte grønne yrker endres. Det gjelder for eksempel yrker innen gjenvinning, resirkulering og fornybar energi.
Digitalisering og innføring av kunstig intelligens er et annet område der ny kunnskap er nødvendig. Hvordan vil dette påvirke arbeidsmiljø og arbeidsliv fremover?
Mer kunnskap om hva som skal til for å lede en organisasjon når man står overfor slike endringer er nok et viktig område der det er behov for mer kunnskap.
Godt grunnlag
Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, trakk frem verdien av gode registerdata for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidig forskning.
– Brede, gode og representative forskningsregistre vil sette oss i stand til å finne svar på arbeidsmiljøspørsmålene som vil dukke fremover, understrekte hun.