Hva er kvinnearbeidshelse?

Deler av det norske arbeidslivet er kjønnsdelt. Kvinner og menn er ulikt representert i ulike næringer, sektorer, yrker og stillinger. Helse- og sosialtjenester og undervisning er store, kvinnedominerte næringer.

I disse næringene er også ansatte spesielt utsatt for helseplager og sykefravær forårsaka av arbeidet.

Arbeidshelse er helseforhold som helt eller delvis kan skyldes forhold på jobben. Det er knyttet til hvordan arbeidsmiljø på arbeidsplassen kan forårsake, forverre eller forbedre arbeidstakerens helsetilstand.

Tre vanlige risikofaktorer

Det er spesielt tre belastende faktorer som går igjen i kvinnedominerte næringer.

• Relasjonelt og emosjonelt arbeid
• Mekanisk og fysisk belastende arbeid
• Skiftarbeid, ofte med nattarbeid

Disse risikofaktorene øker sannsynligheten for helseplager og sykefravær. Mange har kombinasjoner av disse risikofaktorene i sitt arbeidsmiljø, og dette gir enda større risiko.

60 prosent av langtidssykefraværet skyldes psykiske plager og muskel- og skjelettplager, og slike diagnoser er vanlige i nettopp de kvinnedominerte næringene.

Relasjonelt og emosjonelt arbeid

Ansatte med et arbeid som involverer direkte samhandling med pasienter, kunder og klienter, har ofte høye emosjonelle krav.

Det er en klar sammenheng mellom emosjonelle krav og det å være psykisk utmatta etter jobb. Og sysselsatte i næringer med høy kvinneandel rapporterer at de oftere er psykisk utmatta etter jobb og oftere må forholde seg til emosjonelle krav, enn sysselsatte i næringer med lav kvinneandel.

Denne typen krav er i seg selv ikke nødvendigvis noe negativt. Tvert imot vil mange føle at det er meningsfullt, og interaksjonen med andre er kanskje også grunnen til at de valgte å jobbe med mennesker.

Likevel viser forskningen at emosjonelle krav over tid kan føre til økt risiko for emosjonell utmattelse og sykefravær dersom belastningen blir for stor.

Mekaniske og fysiske belastninger

Kvinner rapporterer oftere enn menn at de har mekaniske faktorer i arbeidet, som stående arbeid og løft i ubekvemme stillinger. Disse faktorene øker risiko for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Tungt fysisk arbeid er også vanlig i mange mannsdominerte yrker. Men det som er særskilt for mange av de kvinnedominerte yrkene er kombinasjonen av å ha et tungt fysisk arbeid i tillegg til høye emosjonelle belastninger.

Det er en klar sammenheng mellom næringer med en kombinasjon av både psykososiale og mekaniske faktorer, og høyere risiko for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Flere kvinnedominerte næringer har høye nivåer av både psykososiale og mekaniske faktorer.

Dette henger nært sammen med at mange kvinner arbeider i helse- og sosialsektoren. Her har mange både høye emosjonelle krav i møte med ulike brukergrupper, samtidig som mange har mekaniske belastninger i forbindelse med forflytning av personer på sykehjem eller løfting av barn i barnehage.

I mange av disse jobbene vil det også være stående arbeid store deler av dagen og forekomme løft i ubekvemme stillinger.

Skiftarbeid

Vi vet fra forskning at skiftarbeid er forbundet med risiko for ulykker og helseplager. 34 prosent av kvinner arbeider utenom vanlig dagtid og 10 prosent oppgir at de har jobba nattevakter i løpet av de siste tre månedene.

Og disse andelene er langt høyere i de kvinnedominerte yrkene innen helse- og sosialtjenester.

Arbeid utenom vanlig dagtid kan utgjøre en risiko for helse og sikkerhet, både på kort og lang sikt. Korttidseffekter av nattarbeid og skiftarbeid kan være søvnforstyrrelser og døgnrytmeforstyrrelser, redusert ytelse, og risiko for uheldige hendelser.

Langtidseffekter kan være høyere risiko for psykiske og fysiske sykdommer, og sykefravær.

Kvinners arbeidshelse

Alle disse risikofaktorene har vært kjent i arbeidsmiljøforskning lenge. Men det har ikke vært vanlig å se disse i sammenheng med arbeid i kvinnedominerte næringer.

Det er mange og sammensatte årsaker til hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Men det har en stor verdi å frambringe mer kunnskap om de arbeidsrelaterte årsakene til sykefravær hos kvinner.

Med denne kunnskapen kan man lage gode tiltak som kan forebygge helseplager og sykefravær.

Kvinnearbeidshelseutvalget

STAMI har bidratt i Kvinnearbeidshelseutvalget, med forskningsbasert kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse. Utvalget har levert sin utredning til arbeids- og inkluderingsministeren i 2025.

Denne utredninga inneholder kunnskapsgrunnlag og forslag til tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner.

→ Her kan du lese mer om STAMIs bidrag til Kvinnearbeidshelseutvalget