− Her er det ganske åpenbar eksponering for støv. Du ser jo også at de som fyller råkaffen har på seg støvmasker, konstaterer Christine Darbakk.

Hun er stipendiat i arbeidsmiljøkjemi på STAMI, og er hos Joh. Johannson kaffebrenneri i Vestby for å samle inn støvprøver.

I resten av de nye, topp moderne lokalene i Vestby er det derimot overraskende rent og pent. I alle fall tilsynelatende. Noen av de rødkledde ansatte har på seg en ryggsekk som skal kunne avsløre hver minste støvpartikkel som stammer fra kaffeproduksjonen.

− Sekkene har en pumpe på ryggen som drar luft inn gjennom filter som sitter i stroppene foran. Når målingen er over, veier vi filtrene og beregner støvkonsentrasjonene i lufta. Så rapporterer vi resultatene tilbake til bedriften, som da kan bruke dem i sitt forebyggende arbeid, forklarer Darbakk.

For Joh. Johannson kan man allerede nå konstatere at mengden støv i lufta er innenfor gjeldende grenseverdier. I næringsmiddelindustrien er de nemlig veldig lite spesifikke. På kaffebrenneriet skal de forholde seg til grenseverdien for melstøv, og selv i den meterhøye støvskyen i inntaksrommet vil det nok ikke være mye mel å spore.

Målet til prosjektet Darbakk er ansatt i, er å kartlegge hvor mye støv de ansatte er eksponert for i ulike typer næringsmiddelproduksjon, samt å finne ut om proteiner kan være en bedre markør for eksponering, og på sikt kan gi nye grenseverdier i næringsmiddelindustrien.

Ett tonn kaffebønner

Slik mottar kaffebrenneriet råvaren som til slutt havner i kaffeposen vi kjøper på dagligvarebutikken.

Denne strømmen av kaffebønner lager en stor støvsky. Og STAMIs forskere tar prøver og analyserer innholdet i denne støvskyen.

Mye vi ikke vet om støvet

Det er mange som eksponeres for stoffer på arbeidsplassen som kan være uheldige for helsen.

Ifølge nasjonal statistikk om arbeidsmiljø og helse, oppgir 23 prosent av de yrkesaktive i Norge at de blir utsatt for kjemisk eksponering gjennom innånding på arbeidsplassen. En like stor andel rapporterer at de har daglig kontakt med biologisk materiale.

Kjemiske stoffer man blir eksponert for på arbeidsplassen, kan være for eksempel eksos, gass, ulike former for støv og partikler, og rengjørings-, løse- eller avfettingsmidler. Eksempler på biologisk materiale kan være kroppsvæsker og -vev, pollen, hår, sopp og komponenter fra næringsmidler.

Eksponeringen skjer først og fremst gjennom innånding, men kan også skje gjennom hudkontakt og oralt inntak.

Sammenhengen mellom eksponering og helse er dårlig dokumentert for mange kjemiske og biologiske forbindelser. En viktig del av arbeidet til de som jobber med kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hos STAMI, er å kartlegge og identifisere hvilke stoffer som kan medføre helserisiko for arbeidstakerne, og i hvilke nivåer.

Portrettbilde av Nils Petter Skaugset, leder for STAMIs gruppe for arbeidsmiljøkjemi.
Nils Petter Skaugset, leder for STAMIs gruppe for arbeidsmiljøkjemi. (Foto: Geir Dokken)

− Det har blitt en betydelig forbedring når det gjelder farlige stoffer i arbeidsmiljøet med årene. Mange yrker var mye mer eksponerte før. Samtidig er det fortsatt mye vi ikke vet, og det kommer stadig ny kunnskap som kan føre til at grenseverdier blir regulert ned eller rutiner blir endret, forteller Nils Petter Skaugset, som er forsker og leder for STAMIs gruppe for arbeidsmiljøkjemi.

Ett eksempel Skaugset drar fram som et stoff vi relativt nylig har fått et endret syn på, er diesel. Fram til nå har det ikke vært noen grenseverdi på dieseleksos i Norge.

− Før diesel ble k-merket, altså merket som kreftfremkallende, var det få som forsket på det. Nå er man veldig opptatt av det, og det kommer nye grenseverdier, sier han.

Elektriker i tunellen

Også STAMI har et pågående prosjekt som omhandler diesel. Prosjektet, kalt «el i tunnel» på forskermunne, skal undersøke elektrikere som jobber i tunnel. Da ser de om det er målbare negative helseeffekter av å være utsatt for antatt høy eksponering av dieseleksos.

En hypotese som skal testes, er om partikler i dieseleksos kan føre til inflammasjon og blodpropp i lungene.

− Å stenge tunnelen helt mens det pågår arbeid kan være ugunstig. Det brukes dessuten ofte dieselaggregat i arbeidet, så selv om de skulle stenge tunnelen helt for trafikk, ville arbeiderne uansett kunne utsettes for dieseleksos. Prosjektet vil kunne avdekke om bransjen vil klare å overholde den nye grenseverdien, eller om man må iverksette tiltak. Den kan også avdekke om negative helseeffekter oppstår ved lavere grenseverdier, og det må vurderes å senke dem ytterligere, forklarer Skaugset.

Maskiner i glassbur

Mange av maskinene i dette kaffebrenneriet står inne i hvert sitt glassbur. Dette buret hindrer at støv fra produksjonen svever rundt i lokalet.

Det handler om arbeidet

I rask taktfast rytme hopper det tomme, røde kaffeposer opp fra intet før de fylles med nykvernet kaffe, forsegles og haster videre på samlebåndet. På et annet bånd er det blå kaffeposer. På det tredje, sorte. Alt skjer automatisk, og i det topp moderne kaffebrenneriet i Vestby fylles alle kaffeposene bak lukkede glassvegger.

− Dette anlegget ble bygd for å være så godt som støvfritt. Nå må vi få det verifisert slik at vi kan være trygge på at det vi har bygd er det vi har fått, sier daglig leder Espen Gjerde.

Hos Joh. Johannson Kaffe er de utelukkende positive til å legge til rette for målinger i forbindelse med STAMIs studie. Det er per i dag ingenting som skulle tilsi at de ansatte har helseplager som følge av støvinhalering. Likevel sto støvmålinger allerede på agendaen da STAMI tok kontakt.

− Det handler om at vi ønsker å ha et godt arbeidsmiljø. Vi skal ikke ha arbeidere som er unødvendig utsatt for eksempelvis støv, men også lyd. Det er spesielt viktig når man eksponeres for det kanskje hele arbeidslivet. Våre ansatte skal kunne gå hjem og være trygg på at vi har gjort alt vi kan for å ha et så godt arbeidsmiljø som mulig, sier han.

Kan skape allergiske reaksjoner

At eksponering for et kreftfremkallende stoff kan være ugunstig for helsen, er logisk for alle og enhver. Det er nok mindre selvfølgelig at man også kan ta skade av å eksponeres for matvarer.

Det tror stipendiat Christine Darbakk kan være en av grunnene til at helseeffektene av næringsmidler har fått så lite oppmerksomhet. Både her til lands og internasjonalt.

Portrettbilde av Christine Darbakk, stipendiat ved STAMI.
Christine Darbakk, stipendiat ved STAMI. (Foto: STAMI)

− Mitt inntrykk er at biologisk eksponering ikke har fått den samme oppmerksomheten som eksponering for kjemiske stoffer som vi vet er farlige. De siste årene har man blitt mer oppmerksomme på at næringsmiddel i støvform kan skape allergiske reaksjoner. Selv om man ikke reagerer på matvaren når man spiser eller drikker den. Det er godt kjent at man for eksempel kan utvikle betennelse i slimhinnen i nesa og på sikt bakerastma av å eksponeres for melstøv, og det er derfor mel har en grenseverdi. Resten av næringsmiddelindustrien er derimot ikke like godt kartlagt, forklarer hun.

Bakgrunnen for STAMIs studie er at forskerne så at andelen ansatte i næringsmiddelindustrien som oppgir luftveisplager, er relativt høy sammenlignet med andre yrker. I tillegg har operatører i næringsmiddelindustrien et høyere legemeldt sykefravær grunnet astmadiagnose sammenlignet med andre bransjer. Det kommer fram av STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021.

− Når det er så lite spesifikke grenseverdier for støv i næringsmiddelindustrien blir det vanskeligere for bedrifter og bedriftshelsetjenester å jobbe godt forebyggende for å redusere støveksponeringen, forklarer Darbakk.

Samtidig vet man at en del av luftveisplagene blant ansatte i næringsmiddelindustrien kan tilskrives bioaerosoler med proteiner fra kilder som mel, melk, kjøtt, egg, sopp, fisk og skalldyr. Det er derfor forskerne vil undersøke om proteiner i luft kan være en bedre markør å sette grenseverdier etter, enn mengden av støv.

STAMIs forskere har også undersøkt lufta der seigmenn blir skapt, hos Nidar i Trondheim. (Foto: STAMI)

Samler kunnskap

Målet med all forskningen til STAMI er å samle kunnskap som kan bidra til å trygge arbeidsmiljøet så mye som mulig.

Farene forbundet med eksponering for ugunstige stoffer kan reduseres ved tiltak som for eksempel bruk av verneutstyr eller forbedret ventilasjon. Da er kunnskap om hvilke stoffer man utsettes for, og stoffenes egenskaper, svært viktig.

Det kan også være behov for å senke grenseverdier for å minke eksponeringen de ansatte blir utsatt for, eller i siste instans å forby helseskadelige stoffer.

Det siste har vært tilfellet for asbest, for eksempel.

Har startet en kartlegging

På slutten av arbeidsdagen samler Darbakk inn ryggsekkene og tar de med tilbake til laben på STAMI. Når filtrene er veid, fryses de ned slik at alle prøvene kan analyseres samtidig.

Nå er stipendiaten snart ferdig med prøveinnsamlingen. Prosjektet har ønsket å se på et så bredt utvalg av næringsmiddelindustrien som mulig, og opplever at det er stor interesse fra næringsmiddelbedrifter og deres ansatte for å være i prosjektet.

Darbakk har allerede besøkt flere av Orklas fabrikker som KiMs, Nidar, Toro, Sunda og Idun, og flere bakerier i bakerikjedene Bakehuset, Mesterbakeren og Baker Hansen. Neste på lista er ABC krydder, og de er de siste som får låne STAMIs “pustende ryggsekker” i denne omgang. Så står neste fase av prosjektet for tur.

− Snart skal vi gjøre proteinanalyser. Så skal vi gjøre en screening der vi eksponerer humane lungeceller for ulike typer støv fra næringsmiddelindustrien, og måler støvets totale inflammatoriske potensial, forteller hun.

Dersom støvet slår ut på testen, gir det en indikasjon på at dette er en type støv som man bør undersøke nærmere på arbeidsplassen.

Forskerne skal se generelt på mengden protein i prøvene, men de har også egne målinger for allergener. Allergener er som kjent proteiner, og det kan være små mengder proteiner i lufta, men likevel allergener der som er problematiske hvis man puster dem inn.

− Når vi har mer kunnskap er det naturlig at dette følges opp med mer målrettede studier hvor man undersøker både eksponering og helseeffekter i deler av næringsmiddelindustrien. Det vil i sin tur gi grunnlag for å sette nye spesifikke grenseverdier, forklarer Darbakk.