
Mer enn 30 prosent av sykefraværet skyldes forhold ved jobben. Det er flere kvinner enn menn som oppgir at sykefraværet er arbeidsrelatert.
Vi vet også at menn og kvinner i stort jobber innenfor ulike næringer, yrker og stillinger med ulike risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Det kan igjen gi forskjeller i helseplager og sykefravær.
Særtrekk ved kvinnedominerte yrker
Det er noen særtrekk ved kvinnedominerte yrker som peker seg ut.
Mange kvinner jobber i relasjonelle yrker som involverer direkte samhandling med mennesker. Ett eksempel er helse- og sosialtjenester som sysselsetter 600 000 personer der 80 prosent er kvinner.
Slike yrker har høy forekomst av psykososiale arbeidsfaktorer som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse, vold og hets eller trusler, og ofte i kombinasjon med tungt fysisk arbeid og ubekvemme arbeidsposisjoner.
Flere tiår med god forskning viser at psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirker helse, sykefravær og arbeidsdeltagelse.
I flere av de kvinnedominerte yrkene er arbeid utenom ordinær arbeidstid vanlig, inkludert nattarbeid.
Samspillet mellom disse tre særtrekkene gjør at arbeidsmiljøet kan være tøft – med høyere risiko for sykefravær som konsekvens.
Her leverer utvalget sin utredning om kvinnearbeidshelse til statsråd Tonje Brenna:
Tiltak som skal bedre arbeidshelsen
Kvinnearbeidshelseutvalget utredning er et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. I utredningen har utvalget foreslått 47 tiltak som skal bidra til bedre arbeidshelse og redusere fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner.
– Utvalget mener det er nødvendig på å gjennomføre en helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse. Det nye kunnskapsgrunnlaget må legges til grunn for satsingen og utvalget mener at formidling og bruk av kunnskapsgrunnlaget ti seg selv er et hovedtiltak, sa leder for Kvinnearbeidshelseutvalget, Nina Tangnæs Grønvold i sitt innlegg.
– Vi foreslår også at Norge utarbeider sin første nasjonale arbeidsmiljøstrategi, med kvinners arbeidshelse som ett av satsingsområdene, la hun til.
Utvalget mener at det største potensiale til forbedringer ligger i å styrke det systematiske HMS-arbeidet i virksomhetene.
Utvalget forslår videre å etablere en samlet og koordinert forskningssatsing på forhold av betydning for kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet.
Forebygging er nøkkelen
Håkon Johannesen er gruppeleder og forsker på STAMI og har sittet i Kvinnearbeidshelseutvalget. Han mener det er mye å hente på å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet i kvinnedominerte yrker.
– Det systematiske forebyggende arbeidsmiljøarbeidet godt utviklet i mannsdominerte yrker. HMS-arbeidet knyttet til psykososiale risikofaktorer, som er utbredt i kvinnedominerte yrker, er mangelfullt. Det er allerede utviklet en rekke verktøy for å få til et godt HMS-arbeid på det psykososiale arbeidsmiljøområdet. Utfordringen ser ut til å være å få kunnskapen ut til virksomhetene, sier Johannesen.
Må ha mer kunnskap
Stine Fossum er lege på STAMI og har sittet i utvalgssekretariatet.
– Kunnskapsgrunnlaget avdekker noen kunnskapshull om områder med behov for mer forskning. For eksempel trenger vi mer kunnskap om hvordan kombinasjonen av flere arbeidsmiljøfaktorer påvirker de ansattes helse, og hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som kan virke beskyttende og som kan forebygge helseplager og frafall fra arbeidslivet, sier hun.
Fossum peker også på behovet for mer kunnskap om hvordan forhold utenfor selve arbeidet påvirker kvinners arbeidsdeltagelse og hvordan faktorer i arbeidsmiljøet kan påvirke om kvinner med ulike helseutfordringer kan stå i arbeid eller ikke.
Her er utredningen
På regjeringen.no kan du både se sendingen fra overleveringen av utredningen og laste den ned.
STAMIs bidrag i utredningen
- STAMI har levert en kunnskapsoppsummering om kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning
- Håkon Johannesen, forsker og gruppeleder på STAMI, har sittet i Kvinnearbeidshelseutvalget
- Stine Fossum, LIS-lege på STAMI, har sittet i utvalgssekretariatet