Hun er krystallklar på at dersom vi skal opprettholde velferden i fremtiden, er vi avhengig av god forskningskunnskap på arbeidsmiljø og arbeidshelse.

− Men først må vi bli helt enige om hva arbeidsmiljø er, sier Therese N. Hanvold.

Hun forteller at mange fortsatt har ulik oppfatning av hva «arbeidsmiljø» er.

− Arbeidsmiljø handler om selve arbeidet. Det er knyttet til hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Ikke kaffekosen eller fredagspilsen. Og det er først når vi vet det, vi kan ta neste steg og hente inn og ta i bruk kunnskap fra forskningen, for å bedre arbeidsmiljøer, sier Hanvold.

Hun ler når hun forteller at denne misforståelsen lever i beste velgående også hos hennes egne barn på 12 og 15 år, som tenker at mammas jobb handler om alt det hyggelige og sosiale som skjer på jobben. Men, Hanvold blir alvorlig igjen når hun sier at hvis myndigheter, virksomheter og partene i arbeidslivet også tror dette, da forringes arbeidet fra STAMI.

Den viktige bredden

På STAMI skal vi forske på hele arbeidslivet. På alt fra arbeidsmiljøet til dem som jobber som bergborrer, bonde eller reparatør av havvindsinstallasjoner, til dem som jobber i helse- og omsorgtjenesten, i undervisningssektoren eller de som har en kontorarbeidsplass. Nettopp på grunn av den utrolige bredden i norsk arbeidsliv er det så viktig å sikre at vi også bidrar med kunnskap til hele arbeidslivet, sier Hanvold.

Arbeidsmiljø handler om selve arbeidet.

Therese Hanvold, STAMI-direktør

Ingen annen aktør i Norge har mer samlet kompetanse på hele bredden av norsk arbeidsliv enn STAMI har, mener hun, og kommer til å holde fast i dette også fremover.

− De fleste av dagens arbeidsmiljøutfordringer er komplekse og sammensatte. Fagdisipliner må samarbeide internt og eksternt fremover, og det vil jeg jobbe for å styrke og utvikle, sier Hanvold.

− Arbeidslivet i Norge har stor bredde, sier direktør Therese N. Hanvold: − Typisk blir det ofte oppmerksomhet mot kontorjobber, men vi som forskningsinstitutt skal forske på hele bredden av norsk arbeidsliv. Vi må aldri glemme at mange ikke har annet valg enn å være fysisk tilstede på arbeidsplassen til enhver tid.

Kunnskap er nøkkelen

Kunnskap, det er stikkordet for alt Hanvold ønsker at STAMI skal være.

− Vårt fokus skal alltid være kunnskap og forskning på arbeid og helse, slik at vi kan motivere og legge til rette for kunnskapsbaserte prioriteringer og tiltak i norsk arbeidsliv. Dette er fundamentet vårt, sier hun.

− Hvordan definerer du kunnskap?

− I en tid hvor vi som enkeltindivider og samfunn bombarderes med informasjon, meninger og ytringer gjennom ulike kanaler, sosiale medier og nettsider, så er det enda viktigere for STAMI å synliggjøre viktigheten av et vitenskapelig forankret og verdinøytralt kunnskapsgrunnlag. STAMIs aktiviteter bygger på en tung vitenskapelig tradisjon. Vi er en fanebærer for kunnskap som preges av høy kvalitet, relevans og nøytralitet. Det mener jeg er et av våre fortrinn og vårt gull.

− Det virker jo opplagt at dette er kunnskap?

− Ja, men ikke alle forstår kunnskap som forskning og vitenskap. Ulike folk legger ulikt i det. For eksempel kan en lærer opparbeide seg mye erfaring om hva som er viktig for sin trivsel og helse eller hva som fungerer på sin skole. Det er viktig erfaringskunnskap, men er ikke kunnskap som nødvendigvis er overførbar til andre lærere eller andre skoler. For å skape kunnskap som ikke er tilfeldige eller situasjonsbetinget, trenger vi vitenskapelig kunnskap.

Hanvold understreker at for henne er vitenskapelig kunnskap noe som baserer seg på vitenskapelige metoder, observasjoner og eksperimenter. Som bygger på systematisk analyse og som er kvalitetssikret av internasjonale forskningsmiljøer. Hvor man trekker konklusjoner på bakgrunn av empirisk evidens og ikke tilfeldigheter.

− Det kan godt hende den nevnte læreren er inne på noe viktig. Vi kan tenke: La oss teste dette! Da kan vi utlede en hypotese og teste den ved å innhente data fra et representativt utvalg lærere eller skoler og på grunnlag av det trekke konklusjoner på bakgrunn av empirisk evidens. Erfaringsbasert kunnskap, som fra denne læreren, kan være et oppspill til nye hypoteser og teorier som er viktig for kunnskapsutviklingen.

Doktorgrad basert på egne erfaringer

Det var nettopp slik hun selv ble forsker. Fra egen erfaring til videre vitenskapelig forskning på erfaringen. Hanvold er utdannet fysioterapeut og har jobbet både på sykehus og i privat praksis hvor hun ble oppmerksom på at pasientene hennes kom tilbake med de samme problemene igjen og igjen, som stive skuldre eller betennelse i armen. Hun begynte å tenke mye på hvordan dette kunne forebygges.

− Når folk kommer tilbake gang etter gang med den samme plagen, og man synes man ser tydelige sammenhenger mellom plager og arbeid, da ble det en doktorgrad ut av det til slutt.

− Hva tok du doktorgrad på?

− Jeg undersøkte utviklingen av muskel- og skjelettplager blant unge frisører og elektrikere på deres vei fra skole og ut i jobb.  Resultatene viste at ensidige arbeidsbelastninger, som arbeid med armene hevet, var en viktig risikofaktor for arbeidsrelaterte nakke- og skuldersmerter blant denne gruppen.

I 2005 begynte Hanvold som forsker på STAMI og har vært der siden.

STAMI skal bidra inn i samfunnet

− STAMI skal bidra inn i et samfunn som hele tiden trenger kunnskap for å ta beslutninger, fortsetter Hanvold.

−  Da er det viktig å vite hvilken type kunnskap man lener seg på.

Og skal samfunnet ta i bruk STAMIs kunnskap, må instituttet levere kunnskap som dekker behovene der ute.

Hanvold ser på kunnskap som grunnmuren i det norske arbeidslivet.
− Med det mener jeg at kunnskap gir norsk arbeidsliv støtte, trygghet og stabilitet som muliggjør at vi kan bygge et solid og konkurransekraftig arbeidsliv og at vi sikrer en bærekraftig utvikling, sier hun.

− Jeg drister meg til å betrakte kunnskap som selve grunnmuren i norsk arbeidsliv. Med det mener jeg at kunnskap gir norsk arbeidsliv støtte, trygghet og stabilitet som muliggjør at vi kan bygge et solid og konkurransekraftig arbeidsliv og at vi sikrer en bærekraftig utvikling, sier Hanvold.

Kunnskap fra forskningen viser at arbeidsmiljø har betydning for ansattes helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater. Vi vet også mye fra forskningen om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som øker risiko for utviklingen av ulike helseplager og hvilke faktorer som virker beskyttende. Dette er kunnskap som kan være lønnsom for både samfunnet som helhet og virksomheter.  Dårlige arbeidsmiljøer koster samfunnet store summer hvert eneste år.

Vi må sikre et arbeidsliv hvor det er plass til flest mulig.

Therese Hanvold, STAMI-direktør

En tidligere økonomisk analyse fra 2018, viser at et dårlig arbeidsmiljø koster Norge 75 milliarder kroner hvert år. I dagens kroneverdi utgjør det nærmere 80 milliarder kroner årlig.

− Det betyr at hvis vi lykkes med det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet kan det gi store besparelser for virksomhetene og samfunnet. Vi må sørge for at folk blir i jobben sin, og at de ikke faller ut av yrkeslivet eller blir syke av arbeidet sitt. Vi ser en økt andel unge uføre, og det er bekymringsfullt, samtidig som de eldre i den andre enden kanskje må stå lenger i jobb enn tidligere. Vi må sikre et arbeidsliv hvor det er plass til flest mulig, sier hun.

− Hvis vi skal heve pensjonsalderen må folk jobbe lenger. Hvordan skal vi klare det?

− Vi må sørge for gode arbeidsmiljøer i alle norske virksomheter. Det er ingen tvil om at noen yrker er tyngre og mer belastende enn andre. Da er det viktig å rette søkelyset på å optimalisere arbeidsmiljøet slik at det er mulig for flere å kunne jobbe også når vi er 70 år. Her kommer STAMIs forskning inn som en del av noe større.

STAMIs direktør mener at å kunne delta i arbeidslivet for de fleste er en kilde til mestring, mening, struktur og økonomisk frihet.

− Det er ingen tvil om at mange i vårt samfunn har arbeid som en del av identiteten sin. Vi vet at arbeidsmiljøet har stor betydning for sykemeldinger, uførhet og frafall. STAMI kan bidra til et sunt og bærekraftig arbeidsmiljø med plass til flere.

− Har ikke Norge et bærekraftig arbeidsmiljø i dag?

− Norge kjennetegnes ved å ha gode arbeidsmiljøer, men vi har likevel et tydelig forbedringspotensial når én av tre som sykemeldes, mener det skyldes forhold på jobben. Alle ønsker at arbeidstakere skal holde seg friske, så kunnskap om arbeidsmiljø gir de beste forutsetninger for alle parter i den norske arbeidslivsmodellen.

Vil legge til rette for faglighet og nøytralitet

Hanvold skryter av sine flinke, faglig sterke, høyt motiverte og samvittighetsfulle medarbeidere.

− Min viktigste jobb blir å legge godt til rette for at de kan utøve sin faglighet på en god måte, samtidig som jeg tydeliggjør vårt felles mål og bidrar til motivasjon og rammer som gjør det mulig å nå det målet i fellesskap, smiler hun.

Av STAMIs 140 ansatte er 90 kommet inn i staben de siste fem årene. Hanvold vil jobbe for å sikre alle disse ganske nye medarbeiderne eierskap og forståelse for STAMIs samfunnsoppdrag.

− Jeg ønsker at STAMI som organisasjon, men også alle våre aktiviteter og produkter skal kjennetegnes av tre verdier: Kvalitet, relevans og sist, men ikke minst partsnøytralitet/troverdighet. Vi er avhengig av at vi opptrer redelig, som en uavhengig og partsnøytral kunnskapsleverandør og gjennom det sikre tillitt blant våre målgrupper og stakeholdere, sier Hanvold.

Som leder er hennes egen valuta at hun er faglig sterk.

− Jeg er ikke skolert i ledelse, men tar ulike kurs og skaper nettverk med andre toppledere så vi kan bruke hverandre som ressurs.

− Hva slags leder ønsker du å være?

− Jeg legger vekt på å skape inkluderende, trygge og tillitsfulle relasjoner når vi skal jobbe mot et felles mål, og har nok en ganske uformell lederstil. Jeg har stor tro på at samarbeid og det å styrke gode relasjoner og trygghet mellom ledere, forskere og alle ansatte er en viktig del av å få jobben gjort. Jeg er glad for at jeg er utstyrt med to ører og én munn. Det vil jeg få bruk for i mine forsøk på å lytte, mer enn jeg snakker, sier Hanvold.

Hun legger til at det nok finnes dem som oppfatter henne som litt naiv, men for henne handler metoden om å være åpen for andres perspektiver, og tror på den måten hun lære en masse nytt som hun ellers hadde gått glipp av.

− Jeg vil prøve å lage rom der det er mulig for faglig uenigheter, samtidig som man må vise hverandre respekt og forståelse. Diskusjoner og uenigheter er vi helt avhengig av for å kunne utvikle oss og forbedre oss. Samtidig må det være klart at det er jeg som også må skjære gjennom å gjøre klare valg og beslutninger.

STAMIs nye direktør Therese N. Hanvold har allerede jobbet på instituttet i 18 år. – Flere kjenner til STAMI nå enn da jeg begynte her. Relevansen og lønnsomheten av et godt arbeidsmiljø har blitt etablert hos flere.

Hanvold vil at hennes forskere skal få de ressursene de trenger til å formidle kunnskap, men de skal ikke bli spist opp av formidlingen.

− Vi skal ikke tilbake til da levde inne i en boble uten særlig formidling, men vi skal heller ikke være julebordsunderholdningen. Her må vi finne en god balanse som vi klarer å stå i over tid, sier hun.

Jeg legger vekt på å skape inkluderende, trygge og tillitsfulle relasjoner når vi skal jobbe mot et felles mål, og har nok en ganske uformell lederstil.

Therese Hanvold, STAMI-direktør

Hanvold har vært på STAMI i 18 år og sier at det å gå fra å være medarbeider, deretter leder og videre til direktør gjør ting litt annerledes. Enda mer enn før blir det viktig å skille mellom private vennskap og profesjonalitet. Rutiner og rettferdige retningslinjer blir viktige, slik at ikke relasjoner spiller inn når avgjørelser skal tas.

− Jeg må hele tiden være bevisst på dette. Vi er bare 140 ansatte. Lederstilen blir nokså uformell, og vi har en ganske flat struktur. Det er lettere om jeg ikke har nære private relasjoner til ansatte, men jeg er jo med på julebordet og har det hyggelig, det er jo en skikkelig fin gjeng, sier Hanvold.

Under evaluering

Når denne saken skrives er STAMI under evaluering av Forskningsrådet, noe som sist skjedde i 2011. Både forskningskvaliteten og hvilken betydning STAMIs forskning har hatt på samfunnet settes under lupen.

Vi evalueres på hva vi har utrettet i perioden 2012-2022. Dette er en evaluering som gjennomføres i år for alle institusjoner som forsker på helserelaterte spørsmål i Norge, forklarer Hanvold.

− Er det litt skummelt?

− Jeg møter dette med ydmykhet. Det gir oss en pekepinn på hvor vi står og gir meg et godt grunnlag for forbedringspotensial. Det er ikke min lederperiode som evalueres, men det er litt skummelt likevel. Men der gir oss også en mulighet til å vise hvor mye STAMI faktisk har utrettet i denne perioden. Og hvis vi får noen tips om hvor vi kan bli enda bedre, er jo det veldig bra, smiler Hanvold.

Hun roser tidligere direktør for å ha gjort en fantastisk jobb på arbeidsmiljøfeltet.

− Men jeg mener vi absolutt ikke er i mål, og jeg vil fortsette arbeidet med å sette arbeidsmiljø på agendaen. Kunnskapen og forskningen vi fremskaffer, blir ikke noe mindre viktig i tiden fremover. Fremtidens arbeidsliv og den endringstakten vi ser i dag, vil gi behov for ny kunnskap. Norsk arbeidsliv står ovenfor store endringer og omstillinger, sier Hanvold.

Som eksempel nevner hun den raske utviklingen av nye digitale løsninger, som gjør at vi utsettes for nye eksponeringer vi ikke kjenner effekten av.

Videre trekker hun frem at vi også står midt i endringer på grunn av det grønne skiftet. Nye produksjoner, prosesser og produkter og kjemiske forbindelser blir benyttet. Nye måter å jobbe på innen for eksempel renovasjon og gjenvinning får betydning for eksponeringene på arbeidsplassene.

− Vi ser også at nye næringer kommer til og at Norge har ambisjoner om å bli verdensledende innen havvind. Denne utvikling vil fordre ny kunnskap om arbeidsmiljø og hvordan man kan å sikre arbeidstakerne som skal jobbe, et sunt og trygt arbeid. Vi ser også konsekvenser av pandemien og hvordan det har hatt innvirkning på hjemmekontor og kontorløsninger. Her har vi en del kunnskap, men vi utvikler fortsatt ny forståelse. Vi gleder oss til å være med å bidra med kunnskap i denne tiden med store endringer slik at vi sikrer en gode beslutningsgrunnlag for både virksomheter og myndigheter, sier Hanvold.

Fremtidens arbeidsliv og den endringstakten vi ser i dag, vil gi behov for ny kunnskap.

Therese Hanvold, STAMI-direktør