Åpen publisering
Prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner ved STAMI
Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner fremmer forskningen og samfunnets bruk av forskningsresultater. Gjennom åpen tilgang får forskere, næringsliv, offentlig sektor og befolkningen tilgang til den nyeste kunnskapen og kan raskt ta den i bruk. Åpent tilgjengelige artikler blir gjennomgående mer sitert enn artikler bak betalingsmurer.
Definisjoner og overordnet politikk
- I tråd med Plan S krever Forskningsrådet full og umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter de finansierer. Det vil si at artiklene skal gjøres tilgjengelig uten forsinkelse (embargo) og med en åpen lisens som tillater gjenbruk av publikasjonen. Det samme kravet gjelder for forskningsprosjekter finansiert over EU-midler.
- Vitenskapelige publikasjoner fra STAMI bør gjøres tilgjengelige enten i publiseringsportaler med publiseringsavgift, gull Open Access, eller i det åpne vitenarkivet Brage, (STAMIs åpne arkiv), også kalt grønn Open Access.
STAMI har som mål å sikre at alle våre forskningsresultater, uavhengig av finansieringskilde (internt finansiert eller delfinansiert internt/eksternt), skal tilgjengeliggjøres i publiseringskanaler med åpen tilgang og/eller med grønn Open Access.
Uavhengig av publiseringskanal skal fulltekstkopier av vitenskapelige artikler skrevet av ansatte og studenter ved STAMI lastes opp (deponeres) fortløpende i det nasjonale registeret Cristin (Current Research Information System in Norway), som nå slås sammen med Nasjonalt Viten Arkiv til det nye systemet Cris/NVA. Dersom en gull Open Access-kanal er benyttet, skal forlagets PDF (Published version, Version of Record) lastes opp.
Åpen forskning
Eierforhold og hovedprinsipper
Data samlet inn av STAMI er STAMIs eiendom.
STAMIs data skal være interoperative, reproduser- og etterprøvbare, jf. de internasjonale FAIR-prinsippene (findable, accessible, interoperable og reusable). Data som STAMI benytter til egen forskning og metodeutvikling behandles i tråd med regjeringens strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Ved gjenbruk av STAMIs data skal tredjepart følge samme prinsippene for STAMIs datasett.
STAMI behandler data i henhold til nasjonalt lov- og regelverk til innsamling, kvalitetssikring, arkivering og formidling. Data som utleveres fra STAMI, skal utleveres med en avtale med dataeier uavhengig av om det er STAMI eller andre eksterne virksomheter som er dataeiere.
Brukerlisens
Et datasett er en organisert samling av data. Datasettene ved STAMI kan omfatte:
- Virksomhetsdata
- Persondata av særlig kategorier (sensitive opplysninger)
- Persondata
- Ikke persondata
Prosjekter med behandlingen av personopplysninger meldes til SIKT (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør). Ved forhøyet risiko, utføres Data Protection Impact Assessment – DPIA (en vurdering av personvernkonsekvenser).
Forskning som har som formål å fremskaffe ny kunnskap om helse og sykdom meldes til de Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). REK behandler søknaden og gir nødvendig forhåndsgodkjenning for igangsettelse av prosjektet.
Unntak for åpen tilgang til data fra STAMI
- I tilfeller hvor tilgjengeliggjøring av dataene kan true enkeltmenneskers eller nasjonens sikkerhet, er i strid med gjeldende regelverk for personvern eller andre juridiske bestemmelser, skal datasettene ikke gjøres åpent tilgjengelig.
- I tilfeller hvor tilgjengeliggjøring av dataene kan brukes til å identifisere virksomheter som har deltatt i STAMIs forskningsprosjekter, skal datasettene ikke gjøres åpent tilgjengelig.
- Av hensyn til publisering og prosjektsamarbeid kan full tilgjengelighet til spesifikke data utsettes i inntil 10 år etter prosjektslutt. Det skal alltid vurderes om metadataene kan frigis tidligere.
- Avtale om utsettelse når det foreligger bindende avtale med tredjepart, skal inneholde en dato for opphevelsen av unntaket. Siden dette vil påvirke datatilgjengelighet og dermed STAMIs datapolitikk, må slike avtaler godkjennes av STAMIs direktør.
Datahåndteringsplan
En datahåndteringsplan beskriver hvordan data skal håndteres underveis i prosjektperioden og etter prosjektavslutning. Formålet er at ulike sider ved håndtering av forskningsdata vurderes, slik som innsamling eller generering, bearbeiding, analysering, utarbeidelse av dokumentasjon, samt lagring og fremtidig deling av data. En datahåndteringsplan bidrar til å sikre at forskningsdata håndteres lovlig, strukturert og sikkert, samt at dataene vil bli lagret, gjenbrukt og forstått i fremtiden.
Utarbeidelse av en datahåndteringsplan ved oppstart av forskningsprosjekter er viktig for å sikre at anonymiserte forskningsdata vil bli delt i etterkant av prosjektavslutning, i henhold til krav definert i General Data Protection Regulation (GDPR – Personvernsforordningen).
Tvister
Håndtering av eventuelle uenigheter om eierforhold og tilgang til data reguleres på avtalenivå i hvert prosjekt.