Nyhet

Utmattelse og sykefravær i kunde- og klientorienterte yrker kan forebygges

Stadig flere arbeidstakere jobber direkte med mennesker. Personlig kontakt med kunder, klienter eller pasienter krever at arbeidstaker må regulere egne følelser og følelsesuttrykk, noe som kan føre til utmattelse og sykefravær. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at arbeidstakere som opplever at arbeidsgiver viser interesse for deres helse og velvære, i mindre grad blir utmattet og sykemeldt som følge av følelsesregulering på jobb.

Hvilke konsekvenser har følelsesregulering for arbeidstakers helse?

Arbeidstakere som jobber med kunder og klienter må ofte regulere følelsene sine for å kunne uttrykke de følelsene som er forventet av dem i den yrkesrollen de har. At man må uttrykke følelser i jobbsammenheng har både positive og negative effekter på arbeidstaker, men når man stadig opplever at det er ubalanse mellom de følelsene man selv kjenner og de man må uttrykke, emosjonell dissonans, kan dette ha negative helsekonsekvenser.

I den aktuelle studien fant forskerne ut at arbeidstakere som ofte opplevde en ubalanse mellom egne følelser og de som bør uttrykkes (emosjonell dissonans), i større grad ble utmattet. Opplevelsen av å være utmattet økte videre risikoen for legemeldt sykefravær.

Hvordan forebygge utmattelse og sykefravær?

Et viktig resultat fra den aktuelle studien var funnet av en buffer (moderator) som kan redusere den negative effekten emosjonell dissonans har på arbeidstakers helse. Arbeidstakere som rapporterte at de opplever at arbeidsgiver viser interesse for deres helse og velvære, blir i mindre grad utmattet og sykemeldt som følge av følelsesregulering på jobb. Dette er et viktig funn som viser betydningen av å jobbe forebyggende for å ivareta arbeidstakeres helse og videre kunne redusere sykefraværet i kunde- og klientorienterte yrker.

Om studien

Totalt 7 758 arbeidstakere som jobber med kunder og klienter var med i studien, som er en del av forskningsprosjektet Den nye arbeidsplassen II: Arbeidsfaktorer av betydning for fravær og frafall. Arbeidstakere ble gjennom spørreskjema spurt om en rekke psykologiske og organisatoriske arbeidsfaktorer, blant annet hvor ofte de må regulere eller undertrykke følelser på jobb (emosjonell dissonans), om de opplever at arbeidsgiver bryr seg om deres helse og velvære (vektlegging av menneskelige ressurser) og i hvilken grad de opplever å være fysisk og følelsesmessig utmattet.

Svarene fra spørreskjema ble senere koblet til sykefraværsdata fra NAV. Denne koblingen mellom spørreskjema og registerdata ga forskerne mulighet til å studere sammenhengen mellom arbeidsfaktorer, helse og sykefravær.

Originalartikkel

Andre artikler knyttet til Psykososiale forhold

  • Får vi feedback om arbeidet?

    KRONIKK / Å få tilbakemeldinger om arbeidet man utfører, er sentralt for jobbmotivasjon – og kanskje også for helsen. Helsevesenet, og ledere innen alle sektorer, må spørre seg om ansatte får optimal feedback om jobben sin.

  • Ny doktorgrad: Arbeidsforhold, søvn og muskelskjelettplager – hva påvirker hva?

    Selv om vi vet at arbeidsforhold kan påvirke søvnproblemer og muskelskjelettplager vet vi lite om samspillet mellom disse faktorene. I en ny doktorgrad ved STAMI har Jolien Vleeshouwers undersøkt hvordan en rekke spesifikke psykososiale arbeidsfaktorer, plager med søvn og muskelskjelettsmerter over tid henger sammen.

  • Beskyttende faktorer i arbeidsmiljøet

    Er din arbeidssituasjon kjennetegnet av en kombinasjon av høy kontroll, rettferdig- og bemyndigende ledelse, forutsigbarhet og et godt sosialt klima har du mindre sannsynlighet for å utvikle muskelskjelettplager, viser ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Forskere har studert forskjellige typer psykososiale arbeidssituasjoner for å se på mulige sammenhenger med muskelskjelettplager.

  • Rus, avhengighetsproblematikk og arbeid

    Overdrevet og risikofylt alkoholbruk kan ha skadelige konsekvenser for ansattes helse, tilstedeværelse, jobbutøvelse og sikkerhet. Det er antatt at overdreven alkoholbruk i arbeidsstyrken kan svekke arbeidstakernes helse og produktivitet gjennom dårligere utførelse av arbeidsoppgaver, ulykker og skader, lavere tilstedeværelse på arbeidsplassen og høy turnover.

  • Kan man forsvare seg mot mobbing på arbeidsplassen?

    Tidligere forskning har vist at arbeidstakere som er utsatt for mobbing har økt risiko for en rekke psykiske og somatiske plager, selvmordstanker, symptomer på posttraumatisk stress, sykefravær og uføretrygd. Mobbing rammer imidlertid ikke alle på samme måte og noen arbeidstakere synes å håndtere mobbing bedre enn andre. Det har derfor blitt hevdet at mobbing handler mer om hvordan man «tar det» enn om hvordan man faktisk «har det».

  • Motstridende krav i jobben - spiller det noen rolle?

    Rollekonflikt handler ikke om å ha altfor mye å gjøre på jobb, men om motstridende krav til arbeidet du skal utføre. Dette kan være krav som stilles fra ledelsen eller krav som kommer fra din egen samvittighet. Begge deler kan gi helseproblemer.