Nyhet

Ukjente genvarianter påvirker lungekreft

Resultater fra en stor multinasjonal studie der STAMI deltok ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics. Biologiske prøver fra Norge ble sammen med tilsvarende prøver fra en rekke land underlagt omfattende genetiske analyser. Det ble identifisert 10 hittil ukjente genvarianter som påvirker risiko for utvikling av lungekreft.

Selv om tobakksrøyking og luftforurensninger både i arbeidsmiljøet og det ytre miljø forårsaker de fleste tilfellene av lungekreft, kan omtrent 18 prosent av lungekreft skyldes arvelige faktorer. Gjennom analyser av hele arvemassen (helgenomanalyser) har man identifisert flere sårbarhetsområder (susceptibilitetesloci) blant annet i BRCA2, HLA, CHEK2, TERT og CHRNA3/5.

I denne studien ble DNA fra 29,266 kreftpasienter sammenlignet med DNA fra 56,450 friske kontrollpersoner. Det ble påvist 10 hittil ukjente genvarianter som susceptibilitetsmarkører for lungekreft. Seks av dem var lokalisert på kromosomene 15q21, 8p12, 10q24, 20q13.33. 11q23.3 og 9p21.3 og viste seg å være spesifikke for en bestemt histologisk type av lungekreft (adenokarsinom). De fire andre genvariantene på kromosomene 1p31.1, 6q27, 8p21 og 15q21.1 var markører for alle typer lungekreft. Ved å bruke data fra ekspresjonsstudier av 1,425 normale lungevev kunne man assosiere de nyoppdagede sårbarhetsmarkørene til genene RNASET2, SECISBP2L, NRG1, CHRNA2 og TERT relaterte gener.

Konklusjonen er at sårbarhetsmarkørene beskrevet i denne studien kan forklare ca 12 prosent av den relative risikoen for lungekreft.

Interessant nok var en genvariant (rs77468143) i SECISBP2L genet assosiert med lungefunksjon. Lungefunksjon blir ofte målt for å si noe om lungeskadelige effekter av miljøfaktorer, for eksempel KOLS, hvor 15 til 20 prosent av alle tilfeller i Norge i dag relateres til eksponeringer gjennom arbeid.

Forskere fra flere land har deltatt i prosjektet, fra Norge deltok Shan Zienolddiny, Vidar Skaug og  Aage Haugen (STAMI) og Per Bakke (UiB/Haukeland sykehus).

– Vi setter stor pris på å få kunne publisere i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics. Det er vanskelig å trekke konklusjoner om betydningen av genvarianten rs77468143 i SECISBP2L i forhold til sårbarhet for lungeskadelige effekter av arbeidsmiljøfaktorer. Denne genvarianten har ikke blitt direkte studert i relasjon til arbeidsmiljøfaktorer, det trengs mye mer forskning, sier Shan Zienolddiny, forsker ved avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø ved STAMI.

Originalartikkel (abstract)

 

Andre artikler knyttet til Genetiske faktorer

  • Ny doktorgrad: FOXA-gener og lungekreft

    Stipendiat Audun Trygge Haugen Bersaas vil den 2. juni forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): FOXA genes in lung cancer in vitro and in vivo. Hans hovedarbeid er utført ved instituttet.

  • Eksposom og eksposomikk

    For å forstå årsakene til, og forebygge sykdom, er det nødvendig å kartlegge de yrkes- og miljømessige årsakene i vid forstand. Hvorfor utvikler noen mennesker kreft, astma, diabetes, hjerte- og karsykdommer, eller Parkinsons sykdom? Svaret koker ofte ned til samspillet mellom vårt arvestoff DNA, vår livsstil og ulike miljøpåvirkninger vi blir eksponert for.

  • Kreftrisiko: eit samspel mellom arv og miljø

    Ikkje alle som blir eksponerte for kreftframkallande stoff, får kreft. Det kjem an på mellom anna kor lenge og kor mykje arbeidstakaren har vore eksponert, korleis kroppen handsamar dei kreftframkallande stoffa, og korleis dei når fram til celler i kroppen.

  • Klokkegenar kan påverke risikoen for brystkreft hos arbeidstakarar som jobbar natt

    Ny forsking ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at spesifikke variasjonar i klokkegenane kan auke risikoen for brystkreft hos kvinner som jobbar nattskift.