Nyhet

Uendret sykefravær og seniorer står lenger i jobb

Seniorene står lenger i jobb, mens andelen sysselsatte i befolkningen sett under ett faller. Sykefraværet har holdt seg om lag uendret siden 2012, men ligger på det laveste nivået siden starten av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2001. Dette viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling for målene i avtalen.

Andelen sysselsatte har avtatt og ligger på det laveste nivået siden IA-avtalen ble inngått

Andelen sysselsatte i befolkningen har hatt en avtakende tendens de siste årene og ligger 2,3 prosentpoeng lavere enn da avtalen ble inngått mellom arbeidslivets parter og myndighetene i 2001. Utviklingen i sysselsettingsandelen blant seniorene skiller seg derimot positivt ut fra resten av befolkningen. Mens sysselsettingsandelen for 55-61-åringer har økt med fire prosentpoeng siden 2001, har andelen for aldergruppen 62-66 år økt med hele 14 prosentpoeng.

Sysselsettingsandelen blant unge har hatt en underliggende nedadgående trend siden 2001. For aldersgruppen 15-24 år er andelen redusert med 6 prosentpoeng. Nedgangen skyldes at flere velger å ta utdanning, men også at flere unge blir stående utenfor arbeid og utdanning. Utviklingen må ses i sammenheng med at frafallet fra videregående utdanning fortsatt er høyt.

Stabilt sykefravær siden 2012 – Vi er halvveis til IA-målet

Et sentralt mål i IA-avtalen er at sykefraværet skal reduseres med 20 prosent i forhold til nivået i 2001. De sesongjusterte tallene viser at sykefraværet var 11,0 prosent lavere i 4. kvartal 2016 enn i 2. kvartal 2001. Dette er blant de laveste nivåene siden 2001, og betyr at vi er vel halvveis til å oppnå IA-målet. Det er fortsatt store forskjeller i sykefraværet mellom kjønn, næringer og fylker. For både fylker og næringer varierer nedgangen fra 2001 fra snaut 5 til rundt 30 prosent. De fylkene som har hatt størst nedgang er Oslo og Finnmark. Næringene med størst nedgang er overnattings- og serveringsvirksomhet og industri. Forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn er fortsatt stor, men er blitt litt mindre de siste par årene.

Uendret måloppnåelse for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne

Andelen sysselsatte funksjonshemmede holder seg stabilt, og målet om økt sysselsetting av denne gruppen er fortsatt ikke oppfylt. Av de funksjonshemmede er 44 prosent i arbeid, mot 73 prosent i hele befolkningen. Lavest er sysselsettingen blant personer med psykiske lidelser hvor ca. 25 prosent er i arbeid, og høyest blant personer med nedsatt syn eller hørsel hvor over 60 prosent er i arbeid. Antall unge som mottar arbeidsavklaringspenger har økt svakt de siste årene. Blant disse finner vi mange uten fullført utdanning som går lenge på stønad, uten å finne arbeid.

Seniorene står lenger i arbeid – IA-målet er innenfor rekkevidde

Økt sysselsetting blant de eldre skyldes dels pensjonsreformen i 2011, men også forhold som økt levealder, høyere utdanningsnivå og mer positive holdninger til seniorer i arbeidslivet har hatt betydning. IA-målet er at forventet yrkesaktivitet for personer over 50 år skal forlenges med ett år i perioden 2009-2018. På tross av svakere sysselsettingsvekst blant seniorene de siste årene, synes dette målet innenfor rekkevidde.

Norge har et godt arbeidsmiljø, men det er forskjeller mellom næringer

I inneværende avtaleperiode er arbeidsmiljø løftet særlig fram i målformuleringen til IA-avtalen. Arbeidsmiljøet i Norge vurderes som godt i de fleste internasjonale sammenligninger. Ni av ti sysselsatte er tilfredse, motiverte og engasjerte i jobben. Samtidig er det enkelte næringer og yrker der arbeidsmiljø- og helseutfordringene er større enn i andre næringer. Dette gjelder bl.a. enkelte mannsdominerte yrkesgrupper innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, transport/lagring og jordbruk, skogbruk, fiske og i enkelte kvinnedominerte yrkesgrupper innenfor helse- og sosialtjenester og overnatting.

– I det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er det viktig å identifisere risikofaktorer for helseplager, sykefravær og uførhet for å hindre frafall fra arbeidslivet. En rekke studier fra STAMI har bidratt til å identifisere risikofaktorer, men også beskyttende faktorer i arbeidsmiljøet med særskilt betydning for et inkluderende arbeidsliv. Et ytterligere fokus på primærforebygging i IA-arbeidet, det vil si å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøforhold med dokumentert betydning for helse, trivsel og mestring, vil være viktig for å nå målene i IA-avtalen, sier Cecilie Aagestad, som er forsker ved STAMI og med i faggruppen for IA-avtalen som har utarbeidet den nye rapporten.

Last ned

  • Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk.
    Les mer og last ned rapporten på regjeringen.no

Kunnskap fra STAMI

Andre artikler knyttet til Deltakelse i arbeidslivet

  • Arbeid påvirker psykisk helse

    Psykiske helseproblemer er utbredt blant yrkesaktive. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller 380 000 yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet.

  • Risiko for frafall fra arbeidslivet minimeres gjennom påvirkningsmuligheter i eget arbeid

    Arbeidstakere som har mulighet til å påvirke sitt eget arbeid har lavere risiko for falle ut av arbeidet som arbeidsuføre. Med påvirkning på eget arbeid menes kontroll over egen arbeidssituasjon, å kunne påvirke hvordan man gjør arbeidet, og ens egen arbeidstid.

  • STAMI-TV: Fremtidens arbeidsliv - Hvorfor blir arbeidsmiljø enda viktigere?

    Det er mange utviklingstrekk i samfunnet som peker i en retning av at det vi lever av og det vi jobber med vil kunne endres raskt. Dette vil selvsagt også ha betydning for hvordan arbeidsmiljøet vil utvikle seg. Se frokostseminar med STAMIs direktør Pål Molander på web-tv.

  • STAMI-TV: Unge arbeidstakeres helse og sikkerhet

    Unge er mer utsatt for uheldige eksponeringer i arbeidslivet, og de har en mye større risiko både for skader og ulykker, for psykiske plager og andre arbeidsrelaterte helseutfall. Hva er de viktigste årsakene til ulykker, redusert arbeidshelse og lav yrkesdeltakelse blant unge arbeidstakere i dag, og hva som kan gjøre for å forbedre de unges arbeidsvilkår? Foredragsholder er Therese Hanvold ved STAMI, og frokostseminaret ble avholdt 27. oktober.

  • Unge arbeidstakere i et sunt arbeidsliv

    For å kunne redusere arbeidsskader og sykdommer blant unge arbeidstakere, er det behov for en bedre forståelse av risikofaktorer knyttet til arbeidsulykker og dårlig helse. Vi trenger også økt kunnskap om hvordan vi bedre kan tilrettelegge inkluderingen av unge arbeidstakere inn i arbeidslivet.

  • Ny nordisk rapport om arbeidsforhold for unge arbeidstakere

    Unge arbeidstakere har opptil dobbelt så høy risiko for å oppleve en ulykke på jobben sammenlignet med eldre arbeidstakere. Risikoen for arbeisrelaterte mentale plager, hodepine og hudproblemer er også betydelig høyere.