Bakgrunnen for samarbeidet er at mange jernbaneansatte har nedsatt hørsel, og støy i jobben har vært ansett som en mulig årsak. Vi sammenlignet først hørselen hos lokførere og konduktører med hørselen fra et norsk normalmateriale og med jernbaneansatte som ikke hadde vært utsatt for støy. 60 prosent av lokførerne og 45 prosent av konduktørene hadde grad 1-3 nedsatt hørsel etter Arbeidstilsynets kriterier. Det viste seg likevel at hørselen var like god hos lokførerne og konduktørene som i normalmaterialene.
Grad 1:
Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er fra og med 25 dB til og med 40 dB. Hørselstap på 20 dB for alle disse tre frekvenser regnes også som grad 1.
Grad 2:
Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz ikke overskrider 20 dB.
Grad 3:
Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000, 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz er større enn 20 dB.
Hørsel blant jernbaneansatte
Deretter så vi på hørselen hos jernbanearbeidere som jobber med vedlikehold av spor og materiell. Vi fant et lite hørselstap hos disse på 3-5 dB hos dem over 45 år sammenlignet med kontrollgruppene. Hos de yngre var det mindre. Litt over 70 prosent av vedlikeholdsarbeidere hadde et grad 1-3 hørselstap sammenlignet med litt over 60 prosent av kontrollgruppen.
Til slutt så vi på forekomsten av ulike såkalte støydiper hos vedlikeholdsarbeidere, lokførere, konduktører og ikke støyeksponerte. Forekomsten av støydiper var vanlig forekommende hos både støyeksponerte (73%) og ikke eksponerte menn (63%). Andre undersøkelser av støydiper viser tilsvarende resultater, og støydiper kan ikke brukes som noe bevis på at det foreligger en støyskade.
Grad 1-3 hørselstap er vanlig forekommende. Det er litt vanligere hos menn enn kvinner og øker sterkt med økende alder. Støydiper er også vanlig forekommende hos dem som ikke har vært utsatt for støy og begrepet er derfor misvisende. Det er derfor vanskelig å stille diagnosen støyskade. Skal man vurdere hørselen i en gruppe ansatte som vi har gjort, må man sammenligne hørselen med ikke støyeksponerte (STAMI har utviklet et regneark som gjør dette enklere).